Merethe Dotterud Leiren

Norge har tjent godt på samarbeidet med EU innenfor kraftsektoren. I stedet for å diskutere om vi skal og bør være del av et kraftmarked med naboland, bør vi diskutere utformingen på strømstøtta, langsiktige strømavtaler og fordelingen av overskuddet til kraftprodusentene.

Skipsfarten og tungtransport må kutte i utslipp. Hydrogen og ammoniakk seiler opp som mulige alternative drivstoff. EU har trua, men er det riktig kurs? 

På COP29 i Baku ble det vedtatt at fattige land skal motta 300 milliarder dollar årlig til klimatiltak innen 2035. Likevel er mange fattige land rasende - både på resultatet og prosessen.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, så er nordmenn positive til kjernekraft. Menn er mest positive. Holdninger til politikk kan imidlertid endre seg når saker går fra å være hypotetiske til å bli reelle.

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Klimautvalget 2050 tar utgangspunkt i hva lavutslippssamfunnet om 27 år må bety for beslutningene som tas i Norge nå. Resultatet er en god rapport, mener flere CICERO-forskere.

En ny studie har intervjuet aktører innenfor havvind, med mål å finne ut om ulike interesser kan samarbeide og leve sammen.

Mye har gått galt i 2022 og globale utslipp fortsetter å øke, men det meisles like fullt ut politikk flere steder i verden som gir håp om at det kanskje en dag vil snu: EU møter kriser med klimapolitikk, USA vedtar klimalov, Kina satser stort på fornybar og ny president i Brasil gir nytt håp for regnskogen.

Klimatiltak gjøres i byene og blant de unge

Regjeringens klimaplan inneholder nye og gode grep, men for få utslippskutt. Les CICERO-forskeres kommentarer til neste års statsbudsjett.

Vindkraft og eksport av strøm er kontroversielle temaer. Å forstå hva som gjør det omstridt kan bidra til bedre regelverk, og løsninger som flere kan akseptere.

Høye strømpriser har aktualisert debatten om elektrifisering av sokkelen. Kritikerne hevder det finnes bedre måter å bruke norsk vannkraft på. Men det finnes likevel grunner til å gjennomføre et av Norges mest ambisiøse klimatiltak.

Innbyggermedvirkning i ulike former og på ulike politiske nivåer blir stadig mer utbredt. Men trenden er fortsatt på et tidlig stadium og preget av testing, prøving og feiling. Hva kan involvering av innbyggere bety for den klimaomstillingen som vi skal igjennom?

Flertallet i Norge er positive til vindkraft på land, samtidig finnes det en økende mobilisering mot utbygging. - Vindkraft som idé er ikke det samme som et vindkraftanlegg, skriver Dotterud Leiren og Linnerud i denne kommentaren.