Klimapolitikk internasjonalt

På denne siden rapporterer CICEROs kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs daglig fra klimaforhandlingene i Belém. 

 Globale utslipp av co₂ fra fossile kilder er ventet å øke med 1,1 prosent i 2025. Utslippene er nå 10 prosent høyere enn for 10 år siden da Parisavtalen ble vedtatt.  

Det er 10 år siden Parisavtalen trådte i kraft - den viktigste klimaavtalen noensinne. Spiller klimaforhandlingene noen rolle lenger, eller tar dagens geopolitiske situasjon knekken på det internasjonale rammeverket?

Vil en voksende ytre-høyrefløy sparke bein under hele klimapolitikken? Vi ser til USA og Europa, og spør oss om hvilke faktorer som styrer velgerne.

Motstand mot klimapolitikk fra ytre høyre, er temaet for Ida Marie Støb Melands doktorgradsarbeid. Hun studerer tendensene i Norge, Tyskland, USA og Australia.

Trump- administrasjonen gjennomfører store kutt i forskningen, inkludert stans i internasjonalt forskningssamarbeid. Ved Stanford University sitter professor Bård Harstad og lurer på når, eller om, Trumps partifeller setter foten ned.

Verden når trolig ikke målet om å hindre global oppvarming over 1,5 grader. Målet har likevel vært til stor nytte. Nå haster det mer enn noensinne med å få kuttet alle utslipp.

Hvordan skal man kommunisere godt om et klimamål, slik at det blir fulgt og oppfattet likt i ulike land?

– For å forstå 1,5 graders målet må man kjenne til konteksten det ble til i. Det ligger årelange diskusjoner og enormt mange timer bak hver eneste formulering, og målet tolkes ulikt, sier CICERO-forsker.

Å vite hvor raskt oppvarmingen går, er nyttig. Derfor er det ikke meningsløst å diskutere om oppvarmingen har passert 1,5 grader. Men det er meningsløst å diskutere om det kommer til å skje. At 1,5 gradersmålet pensjoneres kan åpne for å diskutere de enkelte lands forutsetninger for klimakutt, ifølge CICERO-forsker. 

Skipsfarten og tungtransport må kutte i utslipp. Hydrogen og ammoniakk seiler opp som mulige alternative drivstoff. EU har trua, men er det riktig kurs?