Klima og handel – EUs karbongrensetoll møter kritikk

Klima og handel ses i økende grad i sammenheng internasjonalt. EU’s karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) og avskogingsfri handel er eksempler på tiltak i skjæringspunktet mellom handels- og klimapolitikk. Utviklingslandene har lenge krevd at slike handelstiltak skal være gjenstand for forhandlinger. De mener at slike tiltak svekker deres egen evne til omstilling og utvikling. EU avviser et stående agendapunkt om unilaterale handelstiltak og hevder det kan gripe inn i politikk som ligger til grunn for partenes nasjonale utslippsforpliktelser (NDC-er).

EU avviser et fast agendapunkt om slike responstiltak, og hevder det kan gripe inn i politikk som danner grunnlaget for partenes NDC-er (nasjonalt fastsatte bidrag). Det brasilianske COP-presidentskapet fikk derimot gjennomslag for å flytte unilaterale handelstiltak bort fra de offisielle forhandlingene og over i uformelle konsultasjoner.  

– Det har vært et kollektivt press fra utviklingslandene siden COP28 i Dubai for å inkludere ensidige handelstiltak på COP-agendaen. Fattige og rike land møtes på klimatoppmøtet med ulike mål. Det globale sør ønsker forbedrede levekår, mens det globale nord har et perspektiv som er mer snevert fokusert på å kutte utslipp. CBAM fremhever denne forskjellen, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO som for tiden er på COP30 i Belém.
 

Har som mål å forhindre karbonlekkasje

– Bakgrunnen for CBAM er at klimaomstillingen i EU vil påvirke EUs internasjonale konkurranseevne. Hvis europeiske selskaper får høyere kostnader på grunn av klima- og miljøreguleringer som ikke gjelder for utenlandske konkurrenter, vil europeiske selskaper bli mindre konkurransedyktige både hjemme og utenlands. Med CBAM forsøker EU å få andre land til å implementere tilsvarende klimapolitikk, sier Merethe Dotterud Leiren som er forskningsleder ved CICERO. Leiren leder prosjektet GEO som har som mål å bedre forstå samspillet mellom klima, handel og utenrikspolitikk.

CBAM – som vil bli fullt implementert fra januar 2026 - har som mål å bidra til å forhindre «karbonlekkasje» (at selskaper flytter fra EU til land med svakere klimapolitikk) ved å legge på en karbonavgift på import av visse produktgrupper fra tredjeland. I første omgang gjelder det sement, jern, stål, aluminium og gjødsel. Norge støtter CBAM og tar sikte på å implementere reglene fra 2027.

Det indiske perspektivet

Land som India, Kina og Brasil har vært kritiske til CBAM fordi de er bekymret for at slike tiltak kan legge en uforholdsmessig stor byrde på utviklingsland på grunn av innebygde utslipp i deres eksportprodukter.

– India ser på CBAM som et ensidig proteksjonistisk handelstiltak og er bekymret for at den indiske økonomien skal bli negativt påvirket dersom CBAM blir fullt innført, ettersom 20 prosent av Indias ståleksport går til EU, forklarer Dr. Gopal Sarangi, leder av institutt for politikk- og lederstudier ved TERI School of Advanced Studies i New Delhi. Sarangi er økonom og forsker på energi, klimaendringer og karbonmarkeder, og er partner i det CICERO-ledede INDGREEN-prosjektet forsker på Indias rolle i global klimaomstilling og internasjonal klimapolitikk.

– Kritikere hevder at CBAM kan være i strid med mest-favorisert-nasjons-prinsippet (MFN) som pålegger alle WTO-medlemmer lik behandling av "like" produkter, og at det ikke er i tråd med prinsippet om felles, men differensiert ansvar og respektive kapasiteter (CBDR-RC), en hjørnestein i FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), sier Sarangi.
 

Etablerer eget karbonmarked som respons

Økonomen forklarer at India er bekymret for at landet vil miste sin internasjonale konkurranseevne, spesielt for stål, sement og aluminium, og at indiske forbrukere vil måtte bære kostnaden av økte priser.

Samtidig som India tar til orde mot CBAM på den internasjonale arenaen, forbereder landet seg også på at ordningen skal tre i kraft.

– India utvikler for tiden sitt eget karbonmarked som de håper å kunne tilpasse til CBAM-kravene, og på denne måten redusere de økonomiske konsekvensene av CBAM. India arbeider også med en grønn ståltaksonomi for å tilpasse sine standarder til EUs, sier Sarangi.

Nylig signerte India også en bilateral avtale med Japan under artikkel 6.2 i Parisavtalen, noe som er et viktig skritt i Indias tilknytning til internasjonale karbonmarkeder. Arbeid med å diversifisere eksportmarkedet for produktene som rammes av CBAM står også på den indiske agendaen.

India merker konsekvensen av klimaendringene godt og finansiering av klimatilpasning er en viktig prioritet for landet.  

– Hvis CBAM bidrar til å få fart i Indias eget karbonmarked, kan det gi inntekter som på sikt kan brukes til å finansiere klimatilpasning, sier Sarangi.

India har vært kritisk til at EU vil generere inntekter fra land som India gjennom CBAM.

– For å møte noe av motstanden mot CBAM, pågår det for tiden en debatt i EU om hvorvidt EU kunne bruke noe av inntektene fra CBAM til å hjelpe utviklingsland med å rydde opp i produksjon av varer som er avgiftspliktige under ordningen, sier Leiren.

– Klimafinansiering er avgjørende for utviklingsland, og mangel på tilstrekkelig finansiering er fortsatt et problem som skaper mistillit mellom det globale sør og nord. Å bruke CBAM-inntekter til å støtte klimatiltak i det globale sør kan bidra til økt tillit, sier Solveig Aamodt, seniorforsker ved CICERO.

– For land som India og Brasil er det utfordrende og ressurskrevende hvis importland har ulike karbongrensejusteringsmekanismer, så mer dialog for å tilpasse mekanismer og markeder vil også gjøre det lettere for utviklingsland å etterleve klimakrav, sier Aamodt.