Klimaforhandlingene

– I 2026 fortsetter klimaarbeidet uten USA, verdens nest største utslippsland. Det gjør samarbeidet vanskeligere, sier CICERO-forsker Solveig Aamodt, som advarer om at de mest sårbare landene rammes hardest når klimaomstillingen går for sakte.

Selv om COP30 ikke klarte å levere økte og bredere ambisjoner for utslippskutt, finnes det noe å glede seg over.

Ensidige handelstiltak slik som EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) er et kontroversielt tema på klimatoppmøtet COP30 i Belém. Hva handler dette om? Og hvordan blir karbongrensetollen sett på fra EU og fra India, en av CBAMs sterkeste motstandere?

På denne siden rapporterer CICEROs kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs daglig fra klimaforhandlingene i Belém. 

Etter femten år i FNs klimapanel trekker CICERO-forsker Jan Fuglestvedt frem det globale samarbeidet som noe av det viktigste for å kunne løse klimaproblemet.

Verden har vært samlet i Colombia for å bli enige om veien videre for den historiske Naturavtalen fra 2022. Avtalen peker på at både bevaring og restaurering er viktig, og at land- og vannsystemer må sees i sammenheng.

I 1989 trådte Montreal-protokollen i kraft, og førte til en kraftig reduksjon i utslipp som skader ozonlaget. Hvorfor ble den en av tidenes mest vellykkede internasjonale avtaler? 

Under det 28. klimatoppmøtet i Dubai i 2023 ble det vedtatt å opprette et fond for tap og skade og at verden skal omstille seg vekk fra olje, kull og gass. 

Samarbeid om kutt i klimagasser og et globalt kvotemarked krever godt bokholderi slik at kuttene skjer både på papiret og i virkeligheten. –  Det er helt avgjørende at vi får et system som sikrer at kun reelle utslippskutt godskrives, sier CICERO-forsker Steffen Kallbekken.

Beslutningen om å opprette finansieringsordninger for tap og skade for spesielt sårbare land, var det største gjennombruddet på klimatoppmøtet i Egypt. På utslippsreduksjon, klimafinansering og kvotehandel var det liten fremgang.