Regnskapet som fanger verdens oppmerksomhet

Global Cabon Project (GCP) er et forskningsprosjekt der en gruppe forskere følger med på utslipp og opptak av CO₂. Fra 2001 har de kommet med en årlig oppdatering og status på globale utslipp, som kalles Global carbon budget. 

– Vi følger med på hva som slippes ut av fossile kilder, men også på avskoging og andre såkalte arealbruksendringer. Og så ser vi på hvor mye av dette som blir værende i atmosfæren og hvor mye som tas opp i hav og på land, sier CICERO-forsker Kjetil Aas, som følger tallene fra år til år. 

Han presiserer at metodene som brukes har blitt stadig bedre, så i dag har vi modeller og målinger som til sammen dekker alle komponentene av klimasystemet (land, hav, atmosfære og direkte menneskelige utslipp). Det gjør at vi stadig får bedre oversikt og er tryggere på at vi faktisk fanger opp alle elementer i karbonbudsjettet.  

Aas sammenligner det hele med en vanlig familieøkonomi. 

– Hvis summen av inntekter og utgifter ikke stemmer med hvor mye som er igjen på kontoen, så er det noe feil. På samme måte måler vi både utslipp og opptak av karbon, samtidig som vi følger med på hvor mye som er igjen i atmosfæren. Det gjør at vi er trygge på at vi fanger opp det store bildet godt, selv om tallene ikke går opp helt, og det fortsatt er en del usikkerheter, sier han, og legger vekt på at et viktig poeng er at estimatet kommer fra et bredt team av uavhengige forskere og ikke bare fra de enkelte landenes egne rapporteringer. 

Toppen nådd?

Etter mange år med grundig analyse av utslippene, håper og tror Aas at vi snart har nådd en topp. 

– For 20 år siden så vi en økning på rundt 3 prosent per år, mens vi de siste årene har ligget på rundt 0,3 prosent. Vi har altså sett en tydelig utflating. Det er jo en start, men kurven må snart begynne å peke nedover. Oppvarmingen stopper først opp når netto utslipp har kommet til null, slår han fast. 

Store kriser gjør at utslipp går ned.Figurene til CICERO-forsker, og kollega i Global carbon project, Robbie Andrew, viser fall i utslipp under finanskrisen og covid-pandemien. Aas er imidlertid mer interessert i strukturelle og varige endringer. 

– At vi legger om bilparken fra fossilbiler til elbiler, er en strukturell endring av samfunnet, og det gjør at transportsektoren får varig lavere utslipp. Dette er en endring vi ser i mange land og er det som på sikt betyr noe. Mer kortvarige endringer, som redusert flytrafikk under Covid, har lite å si for klima, sier han. 

Sentralt under klimaforhandlingene

Budsjettet over landenes utslipp lanseres hvert år under FNs klimaforhandlinger (COP) i november, for å gi oppdatert kunnskap inn mot forhandlingene. 

– Global Carbon Budget er den første autoritative beregningen av årets CO₂-utslipp. Landene må selv rapportere sine utslipp til UNFCCC, men disse tallene tar lang tid å samle inn. Derfor har det stor verdi at GCB kan gi forhandlerne en god indikasjon på hvilke utslipp som har gått opp og hvilke som har gått ned det siste året, sier kommunikasjonsdirektør ved CICERO, Christian Bjørnæs. Han følger klimaforhandlingene tett fra år til år.

Kjetil Aas legger til at presentasjonen av årets tall også er en måte å holde verdens land i ørene på. 

– Slike uavhengige beregninger har stor verdi. En ting er å se på landenes egne rapporteringer, noe annet er å følge med på hva som faktisk skjer på bakken, i havet og i luften, og fange opp hvis det blir store avvik, sier Aas. 

Opptak og utslipp i naturen 

Mens utslippstallene forteller hvor mye CO₂ som slippes ut i atmosfæren, trenger vi å følge med på havet og landjorda for å vite hvor mye som blir værende der. 

– Den andre halvdelen av bildet er altså hvordan naturen reagerer. Og det skifter fra år til år. Per i dag hjelper den oss med å fange opp omtrent halvparten av utslippene våre, sier Aas.  

Han gjør selv beregninger av hvordan naturen responderer på klimaendringene og peker på at de svekker naturens evne til å ta opp CO₂ i enkelte områder, særlig i tropene. I nord har utviklingen så langt vært motsatt: Varmere klima har bidratt til økt vekst og større CO₂-opptak. 

Aas trekker spesielt frem utviklingen i Amazonas. 

– Amazonas spiller en viktig rolle i det globale karbonregnskapet, men er dessverre også et område vi frykter kan nå et vippepunkt hvis klimaendringene blir for store. Her ser vi både store endringer i opptak fra år til år på grunn av naturlig variasjon, men vi ser også at klimaendringene påvirker skogen negativt, slår han fast.  

Et viktig forskningsfelt på CICERO er å forstå disse endringene, og hvordan de kan utvikle seg i fremtiden. 

For Amazonas er det særlig det varme værfenomenet El Niño (og den kalde motparten La Niña) som er viktige å følge med på for å forstå endringene fra år til år. 

– En sterk El Niño hemmer CO₂ -opptak i Amazonas og andre områder i tropene. Nå som vi er i en rekordsterk El Niño vet vi at opptaket kommer til å bli lavere neste år. Det vi ikke vet, er om en så sterk El Niño, kombinert med den globale oppvarmingen, vil gi varige skader. Det blir viktig å følge utviklingen de neste årene, sier han.