Norges ledende institutt for tverrfaglig klimaforskning

Utslippskuttene i Norge går halvparten så raskt som det som kreves for å nå klimamålene mot 2030.  – Vi når ikke ambisjonene om nasjonale utslippskutt, sier CICERO-direktør Kristin Halvorsen.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, så er nordmenn positive til kjernekraft. Menn er mest positive. Holdninger til politikk kan imidlertid endre seg når saker går fra å være hypotetiske til å bli reelle.

Utslippsfri, men verken problem- eller kostnadsfri. Kjernekraften er velkommen inn i energimiksen, men må gjøre seg attraktiv i et system hvor de fornybare kildene legger premissene, ifølge CICERO-forskere. 

Man kan lære mye av naboland. Kan de også si oss noe om eventuelle risikoer ved å satse på kjernekraft? Vi ser til Sverige, Finland og Frankrike – hva er status på deres kjernekraftverk?

– Vi må anerkjenne både utfordringene og mulighetene kjernekraft kan gi. Skal det bli en del av energimiksen her i Norge må flere faktorer vurderes nøye, sier CICERO-forsker.

CICEROs direktør Kristin Halvorsen er leder av Regjeringens kjernekraftutvalg som ble oppnevnt i juni.  Dette arbeidet er ikke på vegne av CICERO, men et oppdrag hun har i tillegg til sin jobb.

70 prosent av verdens befolkning står foran voldsomme endringer i ekstreme temperaturer og regn de neste 20 årene om ikke klimagassutslippene kuttes kraftig, ifølge en ny studie fra CICERO.

Hvorfor ble det plutselig så veldig mye varmere i rekordåret 2023? En ny CICERO-studie peker på naturlige variasjoner i havene i samspill med global oppvarming. – Vi vet hva som vil bremse klimaendringene, sier klimaforsker Bjørn H. Samset.

Aldri tidligere er det registrert et varmere år enn 2023. En ny rapport slår fast at over 90 prosent av oppvarmingen i fjor skyldtes menneskeskapte klimautslipp.