Økt polarisering og færre klimatiltak

– I USA har man sett en sterk økning i polariseringen. Under tidligere presidenter som Nixon og Bush var miljø- og klimapolitikken noe man hadde en viss enighet om. Nå legger Trump press på helt grunnleggende miljøreguleringer. Polariseringen blir spesielt problematisk som følge av toparti-systemet deres, hvor det blir store svingninger i politikken som gjennomføres fra periode til periode, sier Ida Marie Støp Meland, som tar for seg motstand mot klimapolitikk fra høyrepopulistiske parti i sitt doktorgradsarbeid.

Hun mener politisk polarisering innenfor et slikt system er en dårlig forutsetning for god klimapolitikk, ettersom partiene er mer opptatt av å reversere hva den andre parten gjorde i forrige runde. Et eksempel på dette er Trumps «Big Beautiful Bill», som fjerner mye av støtten til fornybar energi som ble gitt under president Biden.

– Et annet problem er hvordan polariseringen folks syn på klima og miljøpolitikk. I spørreundersøkelser ser man et stort gap mellom republikanere og demokraters syn på klima og miljøspørsmål. Dette speiler endringer i den politiske debatten, hvor klima og miljøpolitikk i større grad diskuteres som en «trussel» mot amerikanske økonomiske og kulturelle verdier, sier Støp Meland. I sin doktorgrad studerer hun også tendensene i Australia, Tyskland og Norge.

– Australia fikk en anti-Trump-effekt ved forrige valg. Det så ut til at konservative og høyrepopulistiske kandidater kunne vinne, men etter Trump vant valget i USA og satte i gang med sin politikk, gikk det australske folket heller til venstre ved sitt eget valg. Dette har også skjedd i Canada, sier hun, men legger samtidig vekt på at reaksjonene likevel ikke har ført til mer ambisiøs klimapolitikk i noen av landene.

– Det viser at det ikke er nok at høyrepopulistiske partier ikke vinner valg. Gjennomføring av klimapolitikk avhenger også av hvordan deres partimotstandere velger å posisjonere seg, slår hun fast.

Europa med svekket klimapolitikk

Støp Meland peker på at mange høyrepopulistiske partier profilerer seg på motstand mot klimapolitikk, men at det variasjon i hvordan de posisjonerer seg på klima- og miljøspørsmål. 

– Det høyrepopulistiske partiet La Lega i Italia snakker om miljøinitiativ og i både Polen og Ungarn har høyrepopulistiske parti tatt til orde for klimapolitikk. Mens andre er tydelig klimafornektende og vil overhodet ikke satse på slik politikk, sier Støp Meland, og presiserer at europeiske land som får høyrepopulistiske partier inn i regjeringen, oftere får svekket sin klima- og miljøpolitikk.

– Hvilken påvirkning kommer den til å ha på EU, som har vært en ledestjerne for å redusere utslipp globalt? Vil høyrepopulistiske aktører moderere seg på klimapolitikken når de først kommer til makten, og heller prioritere andre ting, som innvandring og saker som har betydd mye tidligere? er spørsmål hun stiller seg.

Store ambisjoner eller faktisk gjennomføring?

Avslutningsvis, hva tenker Støp Meland om norske forhold og vårt eget kommende valg?

– Frp er jo opptatt av å ikke bli assosiert for mye med Trump. Likevel bruker de Trump sine slagord, og helt ulike er de ikke når det kommer til klimapolitikk. Vi ser ikke de samme tydelige polariseringseffektene som i USA, både fordi vi har et partisystem uten to klare motpoler, og fordi de fleste parti er enige om at klimaendringer er et problem samtidig som det er få partier som vil gjøre endringer som påvirker fossilindustrien, sier hun.

– Det finnes noen ambisiøse partier som prøver å profilere seg på klima, men de fleste partier sier at de vil jobbe for å redusere utslipp. Like fullt er det interessant at mindre polarisering og en stor enighet mellom partiene, ikke nødvendigvis fører til mer gjennomføring av klimatiltak, sier Støp Meland, og viser til nye studier som tar for seg mål og gjennomføring av politikk.

– Det ble nylig publisert en studie om at det ikke nødvendigvis er noe poeng i å sette seg mer ambisiøse klimamål, dersom de ikke følges opp av konkrete tiltak for utslippskutt. I en valgkampperiode som nå, kan man spørre seg om velgerne heller bør følge godt med på de ulike klimatiltakene som foreslås, heller enn partienes klimamålsettinger, sier hun.