Klimapolitikk i Norge

Drenert myr i Norge slipper ut cirka fem millioner tonn co₂ i året. Å restaurere dem, å bringe vannet tilbake, stanser utslippene, men det tar lang tid før myra blir seg selv igjen.

Utslippskuttene i Norge går halvparten så raskt som det som kreves for å nå klimamålene mot 2030.  – Vi når ikke ambisjonene om nasjonale utslippskutt, sier CICERO-direktør Kristin Halvorsen.

Teknologisk utvikling og smart politikkutforming har ført til store kutt i flere kraftige klimagasser siden 1990 i Norge. co₂ er fortsatt størst og mye gjenstår, men om vi zoomer inn på de mindre klimagassene ser vi at vilje, politikk og teknologi kan ha stor effekt på utslipp. 

Fra 6. til 9. juni var det valg til Europaparlamentet. Et organ som har stor innflytelse, særlig over klimapolitikken. Vi har hørt med tre eksperter på europeisk politikk og spurt dem om hva valgresultatet kan bety for klimasaken i EU og Norge.

EØS-utvalget har i en rapport vurdert avtalen med Norge. Selv om den i store trekk fungerer bra, er det flere sentrale EU-lover vi ikke har tatt inn. Hvilken betydning kan resultatet av EU-valget ha for Norge?

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Teknologi er ikke noe som bare oppstår av seg selv, og som løser alle mulige problemer. Politikk og teknologi henger tett sammen, og med dette følger konflikter, politiske veivalg og sosiale prosesser.

Spennet er stort mellom by og bygd og ulike velgergrupper. CICEROs årlige klimaundersøkelse viser oss tendensene før høstens valg.

Vi har hørt med politiske redaktører og kommentatorer i nord, sør og vest - om hvilke klima- og miljøsaker som skaper mest engasjement i regionen deres foran årets valg. Hvordan vi skal behandle urørt natur, seiler opp som en fellesnevner. 

Over hele landet spretter det opp klimatiltak som høster både priser og stor begeistring. Vi sjekker innom tre kommuner som har satt fart i klimaarbeidet sitt.