EU-lover gir handlingsrom

Når EU vedtar nye regler på energiområdet, får det ofte direkte konsekvenser også for Norge. Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å ta inn store deler av EUs energilovgivning. Særlig i strømpolitikken har dette vært gjenstand for både politisk debatt og offentlig uro. Hvor mye handlingsrom har Norge egentlig når vi "må" iverksette EU-lover?

– Debatten stopper gjerne ved spørsmålet om vi skal innføre lovgivningen eller ikke, men vi snakker langt mindre om hvordan disse lovene faktisk blir iverksatt. Og her finnes det et handlingsrom som kan tas i bruk, sier CICERO-forsker Torbjørg Jevnaker.

Hun forklarer at gjennomføringen av EU-lovgivning ikke nødvendigvis skjer på lik måte i alle medlemsland.

– Ettersom EU overlater til nasjonale myndigheter å bestemme hvordan reglene skal omsettes i praksis, gir det rom for variasjon, sier hun.

Et nytt forskningsprosjekt (EVOLVE), som ledes av CICERO, skal undersøke hvordan EUs energilovgivning blir iverksatt i praksis – i ulike europeiske land, inkludert Norge. I 2024 vedtok EU en reform som oppdaterer sentrale EU-lover for kraftmarkedet. Kraftmarkedsreformen endrer deler av Ren energipakken (også kjent som fjerde energimarkedspakke) og skal blant annet sikre mer fornybar energi og fleksibilitet i kraftsystemet.

– EUs kraftforsyning skal bli mer eller mindre utslippsfri i løpet av ti-femten år. Dette innebærer en omstilling til et kraftsystem dominert av væravhengig fornybar energi, sier Jevnaker. Hun understreker at en slik omstilling krever mer fleksibilitet, men også godt organiserte markeder for å sikre at knappe ressurser fordeles mest mulig effektivt.

Nasjonale mål og støtteordninger

Jevnaker legger også vekt på at flere deler av reformen vil bli gjenstand for videre beslutninger i iverksettingsfasen.

– Et eksempel er støttesystemer for ikke-fossil fleksibilitet. Kraftmarkedsreformen gir EUs medlemsland i oppgave å sette nasjonale mål for nettopp det, med mulighet for å innføre egne støttesystemer for å nå målet. Her finnes det en rekke ulike teknologier og løsninger – for eksempel batterier, elektrolysører eller det å flytte forbruket til andre tider av døgnet, forklarer hun.

I tillegg kan nasjonale myndigheter ta politiske og administrative valg som påvirker hvor mye og hva som vil støttes – og hvorvidt man i det hele tatt innfører støtteordninger.

– Slike beslutninger vil påvirke kommersielle muligheter for, og sammensetningen av, ulike teknologier i kraftsystemet, sier Jevnaker.

Kraftmarkedsreformen ble vedtatt som en direkte følge av energikrisen, og inneholder regler for tiltak i krisesituasjoner og for omstilling av kraftsystemet.

Leonardo Meeus, som er direktør ved Florence School of Regulation og tilknyttet EVOLVE-prosjektet, er blant Europas fremste eksperter på kraftmarkeder.

– Særlig etter krisen som kom med krigen i Ukraina, så vi store problemer med tilgang på gass og elektrisitet, og et behov for mer veiledning til ulike aktører i bransjen. Det vil alltid være endringer og svingninger i strømmarkedet, noen på lang sikt og andre på kort sikt, men vi ser at store kriser får ringvirkninger, sier Meeus.

Han ser det som en viktig oppgave å veilede og anbefale hvilke investeringer og tiltak som bør gjøres i markedet, særlig i krisetid.

Inspireres av naboland

Meeus legger stor vekt på verdien av å utveksle erfaringer over landegrensene.

– Vi har en del erfaring i EU med subsidieordninger, fleksibilitet i strømnettet og andre virkemidler. Norge kan hente mye inspirasjon fra å se hvordan EU-land har iverksatt løsninger, og vice versa, sier Meeus.

Jevnaker slutter seg til hans konklusjoner.

– Gjennom å sammenligne hvordan ulike land iverksetter EUs kraftmarkedsreform, håper vi i EVOLVE å synliggjøre hvilke valg som tas på nasjonalt nivå – og hva slags handlingsrom som faktisk finnes innenfor rammene av EØS og EU-retten. Kunnskapen vil være viktig for både politikere og forvaltning, og kan bidra til en mer informert offentlig debatt, slår hun fast.