Klimapolitikk i EU

Kvotesystemet er komplisert. Det snakkes om CBAM, frivillige kvoter, EUs kvotesystem og karbonlekkasje. Historien har gitt oss mange vedtak og flere runder. Vi rydder opp og gjør deg klokere.

Mye har gått galt i 2022 og globale utslipp fortsetter å øke, men det meisles like fullt ut politikk flere steder i verden som gir håp om at det kanskje en dag vil snu: EU møter kriser med klimapolitikk, USA vedtar klimalov, Kina satser stort på fornybar og ny president i Brasil gir nytt håp for regnskogen.

Klimaregelverket er en sentral del av EUs grønne giv og klima- og energipakken ‘Fit for 55’. En 2021-rapport fra CICERO med flere analyserte Europakommisjonens foreslåtte endringer av klimaregelverket og mulige implikasjoner for Norge. Denne nye rapporten ser på hvordan Ministerrådet og Europaparlamentet  har behandlet forslagene i løpet av juni og juli 2022, og oppdaterer 2021-analysen. Rapporten vurderer også hvordan krigen i Ukraina og EUs «REPowerEU»-melding påvirker forslagene.

EUs kvotehandelssystem er det viktigste verktøyet til EU for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen. Norge har vært med siden 2008.

Smarte oppfinnelser og ny teknologi spiller en viktig rolle når vi skal løse klimaproblemet. Men utfordringen er stor og tiden er knapp. Vi må utvikle løsninger som monner, og det må gjøres raskt. Hvordan skal vi få dette til?

Ambisjoner, regelboka og klimafinansiering er tre begreper du kommer til å høre en del om under årets klimaforhandlinger. Her er en kort forklaring. 

Innbyggermedvirkning i ulike former og på ulike politiske nivåer blir stadig mer utbredt. Men trenden er fortsatt på et tidlig stadium og preget av testing, prøving og feiling. Hva kan involvering av innbyggere bety for den klimaomstillingen som vi skal igjennom?

Norges klimaplan er knyttet til EUs gamle klimamål, der skog ikke er en del av co₂-regnestykket.                                             

– Skal vi inkludere opptak av karbon i skog må vi sikre at vår samlede klimaforpliktelse forblir minst like ambisiøs, sier CICERO-forsker.

Charlotte Leroux er marin arkitekt i energiselskapet Principle Power i Aix-en-Provence, Frankrike. Hun er ekspert på flytende havvind. Dette er hennes tanker om EUs Green Deal. 

Ideen om en ‘grønn deal’ er blitt en viktig del av den klimapolitiske debatten. Både i EU og i USA legges det fram ulike versjoner av grønne avtaler med mål å møte klimaendringene. Hva skiller de to tilnærmingene, hva er historien bak og hva skjer framover?