Klimapolitikk i EU

Vi hører mye om EUs lover, men lite om hva vi gjør med dem.
- EU overlater til nasjonale myndigheter å bestemme hvordan reglene skal omsettes i praksis, sier CICEROs Torbjørg Jevnaker.

Norge kan bli halsende etter, når EU setter fart på omstillingsarbeidet, som igjen kan skape trøbbel for næringslivet. Vi har pratet med CICERO-forsker Merethe Dotterud Leiren, og tar en kikk på tre utfordringer norske politikere må håndtere i forholdet vårt til EU de neste årene.

Rapporten, publisert i desember 2024 ser på grunnleggende prinsipper for energi- og klimapolitikk slik de er formulert i EUs grønne giv.

Skipsfarten og tungtransport må kutte i utslipp. Hydrogen og ammoniakk seiler opp som mulige alternative drivstoff. EU har trua, men er det riktig kurs? 

Utslippsfri, men verken problem- eller kostnadsfri. Kjernekraften er velkommen inn i energimiksen, men må gjøre seg attraktiv i et system hvor de fornybare kildene legger premissene, ifølge CICERO-forskere. 

Fra 6. til 9. juni var det valg til Europaparlamentet. Et organ som har stor innflytelse, særlig over klimapolitikken. Vi har hørt med tre eksperter på europeisk politikk og spurt dem om hva valgresultatet kan bety for klimasaken i EU og Norge.

EØS-utvalget har i en rapport vurdert avtalen med Norge. Selv om den i store trekk fungerer bra, er det flere sentrale EU-lover vi ikke har tatt inn. Hvilken betydning kan resultatet av EU-valget ha for Norge?

Misfornøyde velgere har gitt høyrepopulistene større makt i Europaparlamentet. Disse partiene bruker motstand mot klimapolitikk til å løfte fram egne kjernesaker, som nasjonalisme, innvandringssmotstand og verdikamp.

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Kvotesystemet er komplisert. Det snakkes om CBAM, frivillige kvoter, EUs kvotesystem og karbonlekkasje. Historien har gitt oss mange vedtak og flere runder. Vi rydder opp og gjør deg klokere.