Hva skjer i EU i 2026 - med betydning for Norge?

1. Nye klima- og energiregler for 2040

I løpet av 2026 skal EU legge frem forslag til nytt klima- og energiregelverk som skal sikre at unionen når klimamålene for 2040. Det innebærer en omfattende revisjon av regelverket som i dag er utformet for å nå 2030-målene. Kvotehandel, fornybarpolitikk og energieffektivisering blir sentrale temaer, og det kan også komme helt nye lovforslag. 

– For Norges del ligger vi bakpå når det gjelder innføringen av store deler av dagens regelverk. Vi har ennå ikke tatt stilling til flere av disse lovene, og når EU nå setter i gang med å oppdatere dem vil etterslepet øke, sier CICERO-forsker Torbjørg Jevnaker, som følger EUs politikk tett. 

2. Forhandlinger om ny europeisk nettpakke 

EU trenger å utbedre strømnettet. Derfor vil vi i 2026 se forhandlinger om den europeiske nettpakken, som ble lagt frem i desember 2025. Pakken omfatter blant annet regler for raskere konsesjonsbehandling av strømnett og fornybar energi, og et eget regelverk rettet mot utbygging og modernisering av kraftnettet. Slike forhandlinger tar normalt halvannet til to år. 

– Bakgrunnen er behovet for mer nett raskt i Europa, samtidig som det eksisterende strømnettet må oppgraderes. Utfordringen er at nettutbygging tar lang tid. Det trengs dessuten mer kraft, og EU ønsker derfor også å se på hvordan saksbehandlingen for fornybarprosjekter kan effektiviseres, sier Jevnaker. 

Hun understreker at Norge står overfor mange av de samme utfordringene, med lang behandlingstid både for nett og fornybar energi. 

3. Gjennomgang av regelverket for energisikkerhet 

2026 vil også preges av at EU kommer til å jobbe for å stryke regelverket sitt for energisikkerhet. Det finnes allerede mange regler på området, men erfaringene fra energikrisen har vist behov for en mer helhetlig og robust arkitektur. Nye lovforslag vil derfor bli lagt frem. 

– Dette er direkte utløst av at Europa ikke var godt nok forberedt på energikrisen. Energisituasjonen er tett knyttet til den generelle sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge, som handler energi med EU, vil også bli påvirket av hvordan disse ordningene utformes, sier Jevnaker. 

4. Arbeidet med en sjette energipakke 

En hvitbok (som kan sammenlignes med en stortingsmelding) skal legges frem i løpet av våren, og peke ut retningen for den videre utviklingen av regelverket for strømmarkedene i lys av behovet for utslippskutt og håndtering av stadig høyere andeler fornybar energi. 

– Tettere strømsamarbeid i Europa er blitt møtt med økende ambivalens i Norge, og nye strømgrep fra europeisk hold vil trolig bli politisk vanskelig her til lands, mener Jevnaker.