Europas kamp for energisikkerhet

EU har lenge ført en energipolitikk basert på antakelser om geopolitisk stabilitet. Dette ble utfordret da Russland begynte å redusere gasstilførselen til Europa i andre halvdel av 2021, og ble ytterligere forverret etter invasjonen av Ukraina i 2022.

– På kort tid falt energileveransene fra Russland dramatisk. Svaret fra EU var REPowerEU – en plan for å kutte avhengigheten av russisk fossil energi, og samtidig sikre rimelig, sikker og bærekraftig energi til Europa. Alt var en direkte reaksjon på Putins invasjon av Ukraina, forklarer CICERO-forsker Merethe Dotterud Leiren, som har fulgt utviklingen i EU tett.

– Det var høy solidaritet landene imellom på denne tiden. Sammen skulle man løse energikrisen, som skulle være grønn og samtidig satse stort på fornybar energi. Selv klimaskeptiske land som Slovakia og Ungarn gikk med på flere politikkforslag raskere enn man skulle forvente, sier hun.

Høyrepopulisme og krig i Midtøsten

Nå, i 2026 er vi imidlertid i en annen situasjon, fortsetter Leiren.

– Det har i en tid vært en mer høyrepopulistisk vriding politisk, og vi ser at flere partier er mindre klimavennlig innstilt. Folk generelt er mindre opptatt av klima enn før. Det er krevende diskusjoner, forsinkelser og utvanning i mye av klimapolitikken som skal gjennomføres, selv om de langsiktige målene fortsatt opprettholdes, slår hun fast.

Krig og økt spenning i Midtøsten i februar-mars 2026 førte til at olje- og dieselprisene steg kraftig, noe som igjen ga en markant økning i drivstoffprisene. Frykt for forsyningsproblemer fra regionen presset oljeprisen opp, noe som påvirket pumpeprisene direkte, men også strømregningene i Europa. Her brukes gass i oppvarming av hus og det er langt færre varmepumper enn i Norge. Næringer som skipsfart og transport ble særlig hardt rammet.

– I en slik situasjon er det lett for at klimakampen utfordres. Kutt i avgifter på fossilt drivstoff, slik vi har sett i Norge de siste ukene, er en svekkelse av klimapolitikken. Vi ser lignende kamper i EU, for eksempel rettet mot kvotehandelssystemet, sier Leiren.

Større kontroll på egen kraft

Hun viser til Russland, som strupte gasstilførselen til Europa, og EU som svarte med å bruke en bredere miks av energikilder for å gjøre seg mindre sårbar.

– På kort sikt handler det om å sikre leveranser av olje og gass fra alternative kilder, men på lengre sikt betyr det økt satsing på fornybar energi, sier Leiren, og understreker at dette både dreier seg om økonomi og energisikkerhet.

– Når Europa importerer olje og gass, sendes store verdier ut av regionen. Ved å satse på fornybar energi, blir investeringene værende i Europa, samtidig som at EU får større kontroll over egne energikilder, sier hun, og peker på et sentralt aspekt ved energisikkerhet, nemlig betydningen av hvordan energien produseres og distribueres: 

– Desentraliserte kraftkilder kan ha stor verdi. Hvis man for eksempel har mange hus med solceller i en by, er energiforsyningen langt mer robust enn om alle som bor der er avhengige av ett stort, sentralt kraftverk. Krigen i Ukraina viser nettopp dette – når sentrale kraftverk angripes, rammes svært mange mennesker samtidig, sier Leiren.

Hun avslutter med å understreke at økt produksjon av fornybar energi bidrar til å styrke energisikkerheten i Europa og uavhengigheten fra andre land.

– EU har siden 2022 prøvd å gjøre seg uavhengig av Russland, blant annet ved massiv utbygging av sol- og vindkraft, slik at Europa kan bli selvforsynt med strøm. Nå vil de også prøve å gjøre seg uavhengige av USA. Fornybar energi vil spille en viktig rolle i denne satsingen.