- Skogen er som mennesker, glad i mat

Skogen tar opp co₂ fra atmosfæren igjennom fotosyntesen. Den lagrer karbonet i stammen og slipper oksygenet ut igjen.  At skogen "spiser" co₂ er grunnlaget for forretningsideer som for eksempel å tilby treplanting for å kompensere for utslippene fra flyreisen din. Bidro flyreisen din til tre tonn co₂,  kan du betale noen for å plante trær som tar opp igjen samme mengde. Da går du i null. Sånn i teorien i hvert fall.

Slik tenker også flere land som har satt seg mål om netto null utslipp. Om skogen tar opp like mye som samfunnet ellers slipper ut, er summen null. Fortsatt i teorien.

CICERO-forsker Glen Peters er ingen tilhenger av å trekke fra opptaket i skog på denne måten. Han er ekspert på globale utslipp og karbonsyklusen, og prosjektleder for det nystartetede prosjektet NorSink, som ser på karbonopptak i skog.

- Det er flere utfordringer. For eksempel hvilken type skog skal man telle med? Hvor mye av opptaket kan man tilskrive menneskenes forvaltning av skog, og hvor mye er bare skogen som står der og gjør greia si?

En løsning er å kun telle «forvaltet skog». Altså skog som plantes, felles og driftes kommersielt. For øyeblikket er det  de enkelte land selv som definererer hvor mye av skogen deres som er forvaltet.

- Muligheten til å skaffe seg noen "gratis" klimakutt, gir landene insentiv til å definere mest mulig skog som forvaltet. Europeiske land har definert all skogen sin som forvaltet, med unntak av noe skog i Hellas, sier Peters.

Men er ikke dette vel og bra da? Grønne skoger som suger opp co₂-utslipp mens den bidrar til lyden av vind som suser i trærne og samtidig er et hjem for trost og stær?

- Vegetasjon tar opp omtrent 30 prosent av våre co₂-utslipp. Det betyr at jo mer vi mennesker slipper ut, jo mer vil skogen også ta opp og vokse. Sånn sett er skogen som mennesker -  den er glad i mat, forklarer Peters.

Det gir lite mening å belønne for eksempel Norge med reduserte krav om å kutte i co₂-utslipp, bare fordi skogen vokser ekstra godt - nettopp på grunn av våre co₂-utslipp.

Ifølge Peters er det vanskelig å skille mellom den delen av opptaket som skyldes økt tilgang til co₂ i atmosfæren, og den delen av opptaket som skyldes god og ansvarlig drift fra menneskenes side.

- Skogen er en del av den naturlige karbonsyklusen. Vi vet fra observasjoner, teori og eksperimenter at skogen vil ta opp mer karbon, når det er mer co₂ i lufta, sier Peters.

Når det er sagt, så er det flere konsekvenser av mer co₂ i atmosfæren - som høyere temperaturer og medfølgende tørke, samt andre klimaendringer.

- Dette utgjør en stor fare for en sunn skog, sier Peters.

 

Uforutsigbar skog

Skogen kan være uforutsigbar. Den lever sitt eget liv, og bryr seg lite om klimapolitikk og kvotemarkeder. Skog kan ta opp og lagre karbon, men samtidig er den et sted hvor planter vokser, dør og råtner, og er med andre ord også en kilde til utslipp. Noen ganger slipper den ut mer enn den tar opp.

Peters mistenker at land er mer interessert i å kunne bokføre skogens opptak som kutt, men mindre interessert i å ta ansvar for de store utslippene skogen kan stå for.

- Når skogen over noen år plutselig begynner å slippe ut mer enn den tar opp - så kan land si at nei, det er bare naturen som går sin gang, sier Peters.

Han finner fram en graf fra Finland. Her har skogen snudd fra å være et karbonsluk, til å være en kilde til utslipp.

- Se på de enorme mengdene co₂ som skogen har sluttet å ta opp på kort tid. Hvilke andre sektorer må legge ned for å kompensere for dette, spør Peters retorisk.

Svaret er at ingen sektor kan kompensere for denne enorme svingningen.

I 2009 var opptak fra skog i Finland beregnet til å være 40 millioner tonn co₂. Alt dette opptaket er forsvunnet, samt at skogen nå slipper ut mer enn den tar opp. Summen av co₂ som nå finner veien til atmosfæren istedenfor ned i de finske skoger, tilsvarer omtrent fire ganger utslippene fra norsk olje- og gassektor.

Finland har et mål om at summen av utslippene deres, og opptaket fra skogen skal være null innen 2035. Når skogen slutter å ta opp co₂ så kludrer dette naturligvis til den planen.

Årsaken er sammensatt, det handler om skogens alder, sammensetning, klimaendringer, barkebiller eller for stor innhøsting.

- Svarene du får avhenger av hvem du spør. Hovedpoenget er imidlertid at fallet i opptak kom uventet på de fleste, og situasjonen er ikke unik for Finland, sier Peters.

Bildet er det samme i Norge, om enn ikke like dramatisk som i Finland. Norsk skog tar i dag opp rundt ti millioner mindre co₂ enn for ti år siden.

- Vi snakker ofte om olje- og gassnæringen i Norge, men fallet i karbonopptaket fra forvaltet skog har bidratt enda mer til klimaendringene i løpet av de siste tiårene, sier Peters