Eilif Ursin Reed

Drenert myr i Norge slipper ut cirka fem millioner tonn co₂ i året. Å restaurere dem, å bringe vannet tilbake, stanser utslippene, men det tar lang tid før myra blir seg selv igjen.

Det er mye myr i Norge. Faktisk mer enn vi tror. Når vi har bestemt oss for å verne myra, må vi vite hvor den ligger, sånn at den ikke uforvarende havner under asfalt og betong. Satelitter, superdatamaskiner og kunstig intelligens skal hjelpe oss, men vi må fortsatt snøre på oss vanntette sko hvis vi skal skille fukthei fra fattigmyr. 

Ifølge en fersk undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, så er nordmenn positive til kjernekraft. Menn er mest positive. Holdninger til politikk kan imidlertid endre seg når saker går fra å være hypotetiske til å bli reelle.

Utslippsfri, men verken problem- eller kostnadsfri. Kjernekraften er velkommen inn i energimiksen, men må gjøre seg attraktiv i et system hvor de fornybare kildene legger premissene, ifølge CICERO-forskere. 

Teknologisk utvikling og smart politikkutforming har ført til store kutt i flere kraftige klimagasser siden 1990 i Norge. co₂ er fortsatt størst og mye gjenstår, men om vi zoomer inn på de mindre klimagassene ser vi at vilje, politikk og teknologi kan ha stor effekt på utslipp. 

Misfornøyde velgere har gitt høyrepopulistene større makt i Europaparlamentet. Disse partiene bruker motstand mot klimapolitikk til å løfte fram egne kjernesaker, som nasjonalisme, innvandringssmotstand og verdikamp.

Ikke gi opp, (nesten) alt kan repareres. 

Hvem avgjør om og når vi skal begynne å fikse på klima? Foreløpig kan alle land gjøre som de vil. Folk er skeptiske til Frankenstein-løsninger, men hvis utslippene fortsetter å øke, vil noen kanskje til slutt si at vi ikke lenger har et valg.

FNs klimapanel benytter seg av scenarioer for å illustrere tenkte framtider. Modellene bak disse scenarioene er finstemte maskinerier, men går i knas når forskerne introduserer kaos og uforutsigbarhet. Derfor er det vanskelig å legge inn klimafiksing i disse scenarioene. 

Hvor bevisst er du i dine matvalg, og hva avgjør hva som havner i handlekurven? Klimamerking av matvarer testes ut hos flere dagligvarekjeder, men de er redde for å skremme deg bort.