I verste fall? Mennesker fortviler etter den katastrofale flommen i Nepal, 26. august 2026. Faren for slike hendelser øker med et varmere klima - og de fattigste har minst mulighet til å tilpasse seg. Foto: Istock
– Hva som er «verste fall» avhenger av hvem du er, og hvor du er
Selv moderate klimaendringer kan gi alvorlige konsekvenser. De fattigste, og de med minst ressurser rammes hardest, men også rike land er utsatt hvis de ikke tilpasser seg det som kommer.
FNs klimapanel har laget noen figurer som de kaller for "burning embers", på norsk blir det noe sånt som "ulmende glør". Figuren er søyler som går fra hvitt via gult og rødt, til lilla. Fargene indikerer potensiale for skader eller "ugunstige konsekvenser" for mennesker eller natur ved forskjellige grader av global oppvarming. Når fargen glir over i lilla er risikoen veldig høy.
Noen få av disse figurene fra klimapanelet strekker seg opp til fem graders oppvarming i 2100. Det er en oppvarming som de fleste forskere i dag ser på som et tilnærmet umulig scenario. Flere klimaforskere har lenge påpekt at global gjennomsnittstemperatur, av forskjellige grunner, antageligvis ikke vil nå slike høyder. Ihvertfall ikke innen 2100.
I mai 2026 foreslo et knippe forskere andre scenarioer, hvor "verste-fall" temperaturen i 2100 lander et sted over tre, men under fire grader, ved slutten av århundret.
Ingen grunn til begeistring
At vi har et nytt "verste-fall" scenario å forholde oss til, har blitt mottatt på forskjellig vis. Noen har reagert med skadefryd, og mener det viser at klimaforskere har "tatt feil" og skremt folk unødvendig. Forskerne peker på sin side peker på at verden forandrer seg, og med den også framtidsutsiktene: Utslippene øker ikke like fort som man tidligere i verste fall så for seg at de kunne, grunnet blant annet klimapolitikk, mindre kull og billigere fornybar.
På den ene siden kan man si at det er en god nyhet at det er umulig å nå fem grader oppvarming i 2100, på den annen side er det ingen seier i seg selv.
– Det har aldri vært et suksesskriterium å unngå fire til fem grader oppvarming, sier seniorforsker ved CICERO, Glen Peters.
Han påpeker at det politiske målet siden 2015 har vært å holde oppvarmingen under to grader, og helst ned mot 1,5 grader.
– Det er vi fortsatt langt unna å klare, sier Peters.
Om vi kikker på klimapanelets "ulmende glør" skjønner vi fort at en temperaturøkning på tre til fire grader, istedenfor fire til fem, ikke gir grunn til å ta champagnen ut av kjølen:
Nesten alle risikovurderingene fra klimapanelets siste rapport stanser allerede på fire grader, mens risikoen for fem grader i de fleste tilfeller ikke er vurdert.
Dessuten glir flere av søylene fra gult til rødt, eller rødt til lilla – lenge før temperaturen når fire grader. For eksempel går global risiko for dødelighet i sammenheng med hete og hetebølger fra moderat til høy allerede ved 1,5 grader. Risikoen for tap og skade på korallrev i det østlige Stillehavet går fra høy til veldig høy ved én grad. Der er vi allerede nå.
Katastrofe for hvem?
Om du lukker øynene, og prøver å se for deg de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene, ser du kanskje for deg apokalyptiske scener: Total kollaps av Grønlandsisen med påfølgende metervis med havnivåstigning, eller at all permafrost tiner og slipper ut milliarder av tonn med oppvarmende metan, som igjen fører til en oppvarming som løper løpsk. Men å snakke om disse enorme konsekvensene som det verste som kan skje, er tross alt lite relevant for hverdagen til de aller fleste.
– Ja, dette er alvorlige hendelser som kan inntreffe på et tidspunkt hvis global oppvarming fortsetter. Men mange mennesker rammes av alvorlige klimaendringene lenge før den tid, sier CICERO-forsker Jana Sillmann.
Sillmann er ekspert på ekstremvær og konsekvensene av disse, og har vært bidragsyter til de to siste klimarapportene fra FNs klimapanel.
– Hva som er «verste fall» avhenger av hvem du er og hvor du er, forklarer Sillmann.
Det avhenger av om du er investor, småbonde, storbonde, gammel, ung, syk, frisk, jobber ute eller inne, er rik eller fattig, utdyper hun videre.
– La oss si at du driver et lite hotell et sted ved Middelhavet, og hete, tørke, vannmangel og ekstremregn fører til at turistene velger å reise andre steder. For deg er det katastrofalt hvis inntektene faller bort. Det samme gjelder bønder rundt Middelhavet som har basert seg på avlinger som trenger mye vann, slik som mandler. Hva gjør de når vannet tørker opp eller må rasjoneres? Disse konsekvensene oppstår lenge før vi når tre eller fire grader oppvarming, sier Sillmann.
Hvor alvorlige klimaendringene er, kommer imidlertid an på hvor motstandsdyktig samfunnet er.
– Om bønder i Spania og Portugal planlegger for en framtid med mindre nedbør og mer ekstremvær, er det mulig å tilpasse seg de endringene som kommer, sier Sillmann.
Europa tilhører den rike delen av verden, og har flere ressurser til rådighet. Fattige land har ikke de samme mulighetene. Derfor kan samme nivå av global oppvarming være håndterbart i for eksempel Tyskland, men katastrofe hos små øystater i Stillehavet, eller i afrikanske land langs ekvator.
Dødelige hetebølger
Sillmann har forsket på hetebølger, og hvordan de påvirkes av klimaendringene.
– Hete er illustrerende for hvordan klimaendringene rammer ulikt, sier hun og peker på et kart på skjermen.
På et verdenskart strekker en blodrød stripe seg langs ekvator. I naturen er rødt forbundet med både varme og fare - det er det også på dette kartet. Områdene skjult under de rødeste feltene, er de som vil oppleve flest dager med helsefarlig hete i en verden med tre graders oppvarming. De hardest rammede landene er også de med flest fattige, og hvor det bor flest mennesker.
– Her bor det flere mennesker som ikke har tilgang til strøm og air condition. I tillegg er det mange bønder som hovedsakelig dyrker jorda for å dekke sin egen families behov for mat og livsopphold, sier Sillmann.
Er du småbonde og avhengig av det du dyrker selv, tilbringer du mye av tiden utendørs i varmen. I tillegg er du sårbar for tørke. Om brønnen tørker ut må du i beste fall gå noen ekstra kilometer etter vann, eller i verste fall flytte. Er du fattig har du også sannsynligvis dårligere helse, og tåler heten dårligere.
Rike land er også sårbare
Kontrasten er stor til rike europeiske land. Antall dager med ekstrem varme vil ikke øke like mye i Europa som i Nord-Afrika, og mulighetene til å tilpasse seg er større.
Sillmann advarer likevel om at våre komplekse samfunn også er utsatt. Det handler ikke bare om arbeidsplassen din har aircondition installert, det handler om hvor robust hele systemet er når gradestokken passerer farlig høye temperaturer.
– Air condition trenger strøm, og i Europa kommer mye av den fra atomkraftverk. Slike kraftverk er avhengige av kjølevann, og ligger derfor ofte langs elver eller ved havet. Men hva om lite nedbør gjør at elver tørker ut, eller at havet blir så varmt at det ikke kjøler ned tilstrekkelig? I sommer så vi eksempler på dette, sier Sillmann.
