Den viktige opplevelsen av rettferdighet

Flere steder dukker det opp nye og energieffektive boligblokker, med gress på taket og kort vei til morgenbad eller tog og trikk. Her kan innbyggerne få seg en økologisk yerba mate, før de sykler utslippsfritt til jobb.

Klimapriviligerte

– Man kan kalle dem klimapriviligerte, sier Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Røe forsker blant annet på urbanisme og byutvikling.

– Med det mener jeg mennesker som har ressurser og muligheter til å bo på steder og til å velge teknologi og tjenester som gjør at de kan leve mer klimavennlig og miljøvennlig, fortsetter han.

Å bygge tett rundt knutepunkter, og å lage attraktive byområder hvor folk har mindre bruk for bil i hverdagen, er et verktøy for å få ned klimagassutslippene fra transport. Intensjonene er gode, men samtidig kommer det praktiske, kortreiste livet ofte med en heftig inngangsbillett.

I disse områdene er som regel også dyrest å bo, noe ikke alle har råd til. Heller ikke alle har en livssituasjon som passer til å bo uten heis i gamle bygårder, eller i små nybygde leiligheter i sentrum.

– Tenk deg at du  for eksempel er  sykepleier eller aleneforsørgende. Da har du kanskje ikke råd til å bosette deg nært et slikt knutepunkt, og må velge noe lenger unna. Samtidig ønsker du kanskje av forskjellige grunner å jobbe i sentrum. Kanskje du bodde der før du fikk barn, at du liker byen godt, eller synes de interessante jobbene er der. Da vil du ofte oppleve å få en tyngre hverdag, sier Røe.

Samtidig er det rundt slike knutepunkter, hvor mennesker bor tett, at utbyggingen av kollektivtilbud er mest effektivt og lønnsomt. Dermed kan attraktive områder tiltrekke seg mer investeringer, og får bedre tilbud kanskje på bekostning av andre områder i byenes forsteder eller utkanter.

Da kan følelsen av urettferdighet komme snikende, ifølge Røe:

– Folk utenfor bysentrene kan begynne å spørre seg: Hvorfor legges min bussholdeplass ned, mens de som bor inne i byen får bedre tilbud? Hvorfor må jeg både bo usentralt og i tillegg betale bompenger?

Røe advarer mot polariseringen som oppstår, som en slags utilsiktet konsekvens av klimapolitikken.

– Hvis det blir sånn at de som bor sentralt får alle godene: de beste kollektivtransportene, bilfritt sentrum, mindre forurensning. På mange måter får de da tilgang til alle de godene i samfunnet som mange andre ønsker seg, mens de som bor i ytterkanten, i rurale strøk, ikke har det. En ting er at folk bor på forskjellige steder og langt unna hverandre, men det kan også bli en manglende forståelse for hverandres hverdag rett og slett, sier Røe.

Bosted mer avgjørende enn inntekt

–  Det er en sammenheng mellom å bo ruralt, og å være motstander av klimapolitikk. Vi ser det i Norge og i studier fra andre land, sier CICERO-forsker Håkon Sælen. Han forsker på klimapolitikk, populisme og polarisering.

Ifølge Sælen er det ikke et generelt mønster at de med lavere inntekt er mer imot klimapolitikk enn de med høy inntekt, men han peker på at det er flere utviklingstrender som bidrar til marginaliseringen av rurale strøk, som avindustrialisering og fraflytting.

– Det er en risiko for at klimapolitikk kan forsterke marginaliseringen av disse strøkene, men det er gjort lite forskning på i hvilken grad det skjer, sier Sælen.

Må oppleves som rettferdig

Han utdyper at klimapolitikken må oppleves  som rettferdig for at folk skal akseptere og støtte den. Men at noe oppleves enten rettferdig eller urettferdig, betyr ikke nødvendigvis at det er det.

– Det er viktig å skille mellom objektiv rettferdighet, og opplevd rettferdighet, sier Sælen.

Rettferdighet er subjektivt, og vanskelige å definere. Å bli behandlet på "en rimelig måte i en henhold til moralske prinsipper" kan være ett eksempel på rettferdig behandling, mens å "å få det du fortjener" når goder fordeles er en annen.

Hvorfor man liker eller ikke liker klimapolitikk, kan også være forankret i dine verdier. Om du ikke liker begrensninger i trafikken, eller ikke liker subsidier - så skal det mer til å kalle slik politikk rettferdig.  

– Det kan finnes flere grunner for at noen ikke liker klimapolitikk, og dermed gjør dem mer tilbøyelig til å si at de opplever den som urettferdig, sier Sælen.