Aksept

Hvordan er utviklingen i nordmenns oppfatninger om klimaendringer? Er vi mer fornektende enn folk i andre land? Hva kan ulike datakilder egentlig si oss? Hvordan er utviklingen i oppfatninger om vindkraft sammenlignet med andre land?

Ifølge en fersk undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, så er nordmenn positive til kjernekraft. Menn er mest positive. Holdninger til politikk kan imidlertid endre seg når saker går fra å være hypotetiske til å bli reelle.

Misfornøyde velgere har gitt høyrepopulistene større makt i Europaparlamentet. Disse partiene bruker motstand mot klimapolitikk til å løfte fram egne kjernesaker, som nasjonalisme, innvandringssmotstand og verdikamp.

Den grønne omstillingen har store konsekvenser for verdens landarealer. Og det kan skape mye motstand og urettferdigheter hvis man ikke ivaretar både folk og fe.

Nordmenns preferanser for landbasert vindkraft og utbygging av fornybar energi er studert i nye undersøkelser. Målet har vært å beskrive vindkraftmotstand som et resultat av psykologiske mekanismer og verdier naturen gir oss.

Utslippene må ned, og de må ned fort. Da må vi være teknologioptimister. Vi har ikke noe annet valg.

Spennet er stort mellom by og bygd og ulike velgergrupper. CICEROs årlige klimaundersøkelse viser oss tendensene før høstens valg.

Luftfartssektoren spiller en viktig rolle i transportsystemet. Men hvor store er utslippene egentlig og hvem er det som flyr mest?  

Vindkraft og eksport av strøm er kontroversielle temaer. Å forstå hva som gjør det omstridt kan bidra til bedre regelverk, og løsninger som flere kan akseptere.

På fredag 24. mai streiker ungdom over hele verden igjen for klimaet. De krever politisk handling for å begrense klimakrisen. Men er det sannsynlig at innsatsen deres vil gjøre en forskjell? Vi vet foreløpig lite om effektene av #FridaysForFuture-mobiliseringen, men annen relevant forskning om ungdom og sosiale bevegelser viser at den kan bli betydelig for klimaomstillingen. Vi vil peke på fire grunner.