Høyrepopulistisk fremmarsj og laber klimapolitikk

Meland hadde to mastergrader fra Universitetet i Bergen (i henholdsvis juss/miljørett og Sammenlignende politikk) før hun tok fatt på doktorgraden. Prosjektet Popclim, som hun er en del av, er ledet av CICERO, men også tilknyttet NMBU, så hun får slik sett muligheten til å bli kjent med to forskningsmiljøer.

– Vi ser at det er en sammenheng mellom å støtte ytre høyre-partier og å være imot klimapolitikk, så målet er å prøve å forstå hva motstanden kommer av, sier Meland. Hun peker på noen generelle tendenser i de fire landene hun studerer:

– Det er vanskelig å få gjennomført klimapolitikk, og det er en økning i oppslutningen til høyrepopulistiske partier. Motstand mot klimapolitikk har blitt en viktig del av høyrepopulistenes agenda. At Donald Trump bruker sin første dag som president til å trekke USA fra Paris-avtalen og å reversere Bidens klimapolitikk, er et eksempel på det, sier hun, og legger til at det er foruroligende at høyrepopulister bruker geopolitiske spenninger til å promotere fossile energikilder.

Meland begynte sin doktorgrad høsten 2022, og har et drøyt år igjen.

– Jeg holder nå på å analysere amerikanske klimadebatter de siste ti årene, og skal snart i gang med å skrive policybriefs, altså å gi råd til politikere om hvordan man utforme klimapolitikk i en polarisert tid, sier hun. Særlig interessant synes hun det er å følge utviklingen i USA, den økende økonomiske nasjonalismen og hvordan den påvirker klimapolitikken internasjonalt.