Nordmenn er mer positive til kjernekraft enn vindkraft

CICERO sin årlige klimaundersøkelse måler nordmenns oppfatninger, handling, normer og holdninger som er relevante for klimaomstilling. Tallene på energipolitikk bekrefter noen interessante trender som er sett tidligere år. Men vi finner også interessante forskjeller mellom velgergrupper i spørsmål som er nye i årets undersøkelse, som i utbygging av nye vassdrag og utbygging av kjernekraft. Disse spørsmålene har dermed ikke tidsserie, og vi kan ikke si noe om utvikling over tid, men vi kan se på interessante gruppeforskjeller. 

Kjernekraft har høy støtte i alle velgergrupper 

Ser vi tallene overordnet er noe over 50 prosent positive til utbygging av kjernekraft, mot noe under 30 prosent negative. Andelen som er usikre er høy også i dette spørsmålet, som i andre spørsmål om energi. I alle velgergrupper er det mer støtte enn motstand til utbygging av kjernekraft. De mest positive er FrP-velgerne, der 74 prosent er positive, etterfulgt av Venstre-velgere med 65 prosent positive. Mest mostand finner vi blant SP sine velgere. Blant disse er 30 prosent negative, etterfulgt av KrF og MDG sine velgere med 24-25 prosent negative. 

Frp sine velgere positive til ny vannkraft og negative til vindkraft 

I befolkningen generelt er støtten høyere enn motstanden til å bygge ut nye vassdrag (45 prosent positive og 37 prosent negative). Men som for vindkraft finner vi store forskjeller mellom velgergruppene. Størst støtte finner vi blant FrP-velgere, der 65 prosent er positive til utbygging, etterfulgt at velgerne til Høyre, KrF, Sp og AP der rundt halvparten er positive. Mest motstand finner vi blant SV og Rødt sine velgere, der rundt 40 prosent er negative, etterfulgt av MDG sine velgere der 31 prosent er negative (35 prosent er positive).

I spørsmålet om utbygging av vindkraft på land oppgir cirka lik andel støtte (38 prosent) og motstand (35 prosent), mens flere er veldig negative enn veldig positive. Rundt 40-50 prosent av velgerne til Høyre, Ap, MDG, SV og Venstre er positive, og denne andelen er klart større enn andelen negative. Velgerne til FrP, Sp og Rødt er mest negative, med andeler på 63, 51 og 48 prosent og som svarer at påstanden stemmer dårlig. Rundt 25 prosent i disse velgergruppene mener påstanden stemmer godt. Til sammenlikning er mer enn halvparten av MDG og Venstres velgere enige i påstanden. Ap og H sine velgere er også i stor grad mer enige enn uenige i påstanden. Disse forskjellene mellom velgergruppene ligner det vi har sett tidligere år. 

Blandet respons til kraftutveksling 

Den siste tiden har kraftutveksling blitt koblet med energisikkerhet. I befolkningen generelt oppgir omtrent like stor andel at de er enige som uenige i at kraftutveksling er viktig for Norges energisikkerhet.  Her er forskjellene mellom velgergruppene nokså like som for vindkraft på land, der velgerne til FrP, Sp og Rødt skiller seg ut som mest uenige.

Miljøvelgerne vil redusere oljeproduksjonen 

Et tilbakevendende tema i klimaomstillingen er Norges fossile energiproduksjon. Over tid har andelen som mener at Norge bør redusere oljeproduksjonen ligget på rett under 30 prosent, og vært lavere enn de som mener motsatt. Slik er det også for 2025. I dette spørsmålet skiller FrP sine velgere seg fra alle andre, med en andel på nær 90 prosent som mener vi ikke bør redusere oljeproduksjonen. Som tidligere år mener høye andeler av velgerne til MDG, SV, V og Rødt at Norge bør redusere oljeproduksjonen. 

Grafer: Eilif Ursin Reed