Energipolitikk i Norge

Strøminar er et samarbeidsprosjekt mellom CICERO og aktører knyttet til kraftmarkedet i Norge. Strøminar skal bidra til offentlige debatter om utviklingen av kraftsystemet i Norge, som en del av den europeiske energiomstillingen til netto null utslipp av klimagasser.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, så er nordmenn positive til kjernekraft. Menn er mest positive. Holdninger til politikk kan imidlertid endre seg når saker går fra å være hypotetiske til å bli reelle.

Utslippsfri, men verken problem- eller kostnadsfri. Kjernekraften er velkommen inn i energimiksen, men må gjøre seg attraktiv i et system hvor de fornybare kildene legger premissene, ifølge CICERO-forskere. 

– Vi må anerkjenne både utfordringene og mulighetene kjernekraft kan gi. Skal det bli en del av energimiksen her i Norge må flere faktorer vurderes nøye, sier CICERO-forsker.

Man kan lære mye av naboland. Kan de også si oss noe om eventuelle risikoer ved å satse på kjernekraft? Vi ser til Sverige, Finland og Frankrike – hva er status på deres kjernekraftverk?

Teknologisk utvikling og smart politikkutforming har ført til store kutt i flere kraftige klimagasser siden 1990 i Norge. co₂ er fortsatt størst og mye gjenstår, men om vi zoomer inn på de mindre klimagassene ser vi at vilje, politikk og teknologi kan ha stor effekt på utslipp. 

Teknologi er ikke noe som bare oppstår av seg selv, og som løser alle mulige problemer. Politikk og teknologi henger tett sammen, og med dette følger konflikter, politiske veivalg og sosiale prosesser.

Funn fra forskningsprosjektet Flexeffect viser at det er store transaksjonskostnader for forbrukere knyttet til å endre forbruket slik det er tenkt fra myndighetenes side, og det er en forutsetning at husholdningene har riktig type kunnskap, tid, arbeid, interesse og økonomiske ressurser for å få til endring av vaner og investering i teknologi som hjelpemiddel. Prosessen med å innføre den nye nettleien hatt svak representasjon av forbrukerhensyn og forskjellige forbrukergrupper.

Norge har ingen ordentlige definisjoner på hva energifattigdom er. Da er det også vanskelig å definere problemets størrelse og å treffe med politikk som virker. Ny forskning skal gå fattigdommen etter i sømmene.

Klimaregelverket er en sentral del av EUs grønne giv og klima- og energipakken ‘Fit for 55’. En 2021-rapport fra CICERO med flere analyserte Europakommisjonens foreslåtte endringer av klimaregelverket og mulige implikasjoner for Norge. Denne nye rapporten ser på hvordan Ministerrådet og Europaparlamentet  har behandlet forslagene i løpet av juni og juli 2022, og oppdaterer 2021-analysen. Rapporten vurderer også hvordan krigen i Ukraina og EUs «REPowerEU»-melding påvirker forslagene.