Skjøteledning som forlenger oljealderen

Hvordan kutter oljenæringa i utslipp? Vi spør Bård Lahn, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og ekspert på olje, ressursforvaltning og klimapolitikk ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur.

- Dette gjøres på samme måte som i alle andre sektorer, hovedsakelig med å få mest mulig over på elektrisitet, sier Lahn, .

Før vi fortsetter må vi bare få en ting på det rene: Utslippene fra norsk olje- og gassindustri handler ikke om det fossile brenselet som vi pumper opp fra under havbunnen. Det selger vi nemlig til andre land, utslippene fra disse bokføres ikke som norske.

Utslippene vi snakker om, er de som oppstår i produksjonen av olje og gass.

- Oljeplattformene bruker gass til å lage strøm som driver produksjonen, sier Lahn.

For å kutte i utslipp er målet å bytte gasskraften med strøm, hovedsakelig fra land, som kommer fra fornybare kilder. Denne prosessen er allerede godt i gang.

- Elektrifiseringen er et tegn på at politikk virker. Det koster mer å slippe ut co₂, enn det koster å bruke strøm fra land. Dermed velger oljeselskapene aktivt å elektrifisere, sier Lahn.

Ifølge Norsk Klimastiftelse er nå 14 oljefelt elektrifiserte, og 13 felt er under planlegging . Til sammen har elektrifiseringen av oljefeltene ført til at omtrent 3,8 millioner tonn utslipp co₂ er unngått (Norsk klimastiftelse).

Også landbaserte anlegg fører til utslipp. Til Melkøya ved Hammerfest kommer naturgass inn fra Snøhvitfeltet langt ute i Barentshavet. Deretter kjøles den ned slik at den blir flytende og kan fraktes på skip ut i verden.

- Dette er en kraftkrevende prosess, og strømmen kommer fra et gasskraftverk på anlegget. Dette er et av Norges største punktutslipp, sier Lahn.

Kontroversielt

Det er planen at også denne prosessen skal få strøm fra land. Da må det bygges ny kraft og nye kraftlinjer i Finnmark, som kan komme i konflikt med reindriften og annen arealbruk. Elektrifiseringen av både oljeplattformene og Melkøya vil uansett kreve mer strøm, og det blir konkurranse om energien. Dette kan drive strømprisene opp, slik at annen energikrevende industri og ikke minst private husholdninger ender opp med høyere strømregninger. Alle disse faktorene gjør elektrifisering kontroversielt, og flere partier foreslår å stanse elektrifiseringen. 

Lahn peker på at det er gode grunner til å problematisere tiltakene fra oljebransjen.

- Elektrifiseringen hopper bukk over det faktum at den største konsekvensen av norsk olje- og gassproduksjon skjer i utlandet. Og ingen burde overraskes over at noen påpeker paradokset i å bruke fornybar energi til å pumpe opp olje og gass, sier Lahn.

Samtidig synes han ikke dette paradokset alene er et argument mot å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner.

- Det er bra at utslippene kuttes. Man kan innvende at utslippene kanskje flyttes til et annet sted, ved at selskapene kan selge mer gass. Men dette gjelder i alle sektorer som kutter i sitt forbruk av fossilt drivstoff. Når noen går fra fossilt til fornybar, gjøres mer fossilt drivstoff tilgjengelig i markedet, og det kan brukes et annet sted, sier han.

Kan forsinke omstilling

Erlend Hermansen ved CICERO forsker blant annet på klimapolitikk og -omstilling, og han peker på at elektrifiseringen kan bidra til å forlenge oljealderen.

- Elektrifiseringen bygger opp under fortellingen om at utvinning av olje og gass i Norge har et lavere klimafotavtrykk enn i andre land, sier Hermansen.

Dette kan gjøre omstillingen til et lavutslippssamfunn vanskeligere.

- Det kan igjen føre til økt stiavhengighet i det norske innovasjonssystemet, og at vi vil bruke lengre tid på å omstille fossilnæringen, sier han.

I oljebransjen finnes det flere vyer om hvordan omstillingen kan skje, men disse kan vise seg å være blindspor, som istedenfor låser oss til petroleumsalderen.

Eksempler kan være elektrifisering som et steg i retning produksjon av «blått» hydrogen. Dette er en prosess som omdanner naturgass til hydrogen. Restproduktet i denne prosessen er co₂, men om man fanger og lagrer denne, får det tilnavnet «blått hydrogen», som kan selges som et i teorien utslippsfritt drivstoff, selv om det kan ha klimaeffekter.

- Men foreløpig er dette veldig dyrt, ineffektivt og foregår kun i minimal skala, og i fjor skrinla store aktører som Shell og Equinor større satsinger på norsk sokkel, sier Hermansen.

Han legger til at teknologiske fremtidsvyer som for eksempel blått hydrogen kan bidra til å forlenge petroleumsalderen, ved at selskapene argumenterer for at de trenger tilgang til nye leteareal for å realisere planer det kanskje aldri blir noe av.

- Derfor er det viktig å følge med på hva petroleumsselskapene foretar seg - om de bidrar til faktisk omstilling - eller i praksis bremser den ved å forlenge petroleumsalderen, sier han.