Energipolitikk i EU

Utslippsfri, men verken problem- eller kostnadsfri. Kjernekraften er velkommen inn i energimiksen, men må gjøre seg attraktiv i et system hvor de fornybare kildene legger premissene, ifølge CICERO-forskere. 

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Norge har ingen ordentlige definisjoner på hva energifattigdom er. Da er det også vanskelig å definere problemets størrelse og å treffe med politikk som virker. Ny forskning skal gå fattigdommen etter i sømmene.

Klimaregelverket er en sentral del av EUs grønne giv og klima- og energipakken ‘Fit for 55’. En 2021-rapport fra CICERO med flere analyserte Europakommisjonens foreslåtte endringer av klimaregelverket og mulige implikasjoner for Norge. Denne nye rapporten ser på hvordan Ministerrådet og Europaparlamentet  har behandlet forslagene i løpet av juni og juli 2022, og oppdaterer 2021-analysen. Rapporten vurderer også hvordan krigen i Ukraina og EUs «REPowerEU»-melding påvirker forslagene.

EUs kvotehandelssystem er det viktigste verktøyet til EU for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen. Norge har vært med siden 2008.

EUs fornybardirektiv vil ha store konsekvenser for Norge, fordi vi må øke vår allerede høye andel fornybar energi og fordi flere europeiske land ønsker å bruke norske vannmagasiner som kraftlager.

Den planlagte strømkabelen NorthConnect mellom Norge og Skottland har blitt et av de heteste politiske temaene i Norge, og har skapt stor splid de siste månedene. Hva er det som gjør NorthConnect så betent?

Ideen om en ‘grønn deal’ er blitt en viktig del av den klimapolitiske debatten. Både i EU og i USA legges det fram ulike versjoner av grønne avtaler med mål å møte klimaendringene. Hva skiller de to tilnærmingene, hva er historien bak og hva skjer framover?

EU jekker trolig opp klimaambisjonene - vil kutte 45 prosent innen 2030 heller enn 40. Statsviter Elin Lerum Boasson oppfordrer norske politikere til å raskt finne ut hvordan Norge aktivt skal forholde seg til saken.