Energipolitikk i EU

Norge har tjent godt på samarbeidet med EU innenfor kraftsektoren. I stedet for å diskutere om vi skal og bør være del av et kraftmarked med naboland, bør vi diskutere utformingen på strømstøtta, langsiktige strømavtaler og fordelingen av overskuddet til kraftprodusentene.

Utslippsfri, men verken problem- eller kostnadsfri. Kjernekraften er velkommen inn i energimiksen, men må gjøre seg attraktiv i et system hvor de fornybare kildene legger premissene, ifølge CICERO-forskere. 

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Norge har ingen ordentlige definisjoner på hva energifattigdom er. Da er det også vanskelig å definere problemets størrelse og å treffe med politikk som virker. Ny forskning skal gå fattigdommen etter i sømmene.

Klimaregelverket er en sentral del av EUs grønne giv og klima- og energipakken ‘Fit for 55’. En 2021-rapport fra CICERO med flere analyserte Europakommisjonens foreslåtte endringer av klimaregelverket og mulige implikasjoner for Norge. Denne nye rapporten ser på hvordan Ministerrådet og Europaparlamentet  har behandlet forslagene i løpet av juni og juli 2022, og oppdaterer 2021-analysen. Rapporten vurderer også hvordan krigen i Ukraina og EUs «REPowerEU»-melding påvirker forslagene.

EUs kvotehandelssystem er det viktigste verktøyet til EU for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen. Norge har vært med siden 2008.

EUs fornybardirektiv vil ha store konsekvenser for Norge, fordi vi må øke vår allerede høye andel fornybar energi og fordi flere europeiske land ønsker å bruke norske vannmagasiner som kraftlager.

Den planlagte strømkabelen NorthConnect mellom Norge og Skottland har blitt et av de heteste politiske temaene i Norge, og har skapt stor splid de siste månedene. Hva er det som gjør NorthConnect så betent?

Ideen om en ‘grønn deal’ er blitt en viktig del av den klimapolitiske debatten. Både i EU og i USA legges det fram ulike versjoner av grønne avtaler med mål å møte klimaendringene. Hva skiller de to tilnærmingene, hva er historien bak og hva skjer framover?

EU jekker trolig opp klimaambisjonene - vil kutte 45 prosent innen 2030 heller enn 40. Statsviter Elin Lerum Boasson oppfordrer norske politikere til å raskt finne ut hvordan Norge aktivt skal forholde seg til saken.