FLEXEFFECT - Den fleksible forbruker: barrierer, muligheter og effekter

Funn fra ett tidligere studium som forskergruppen i prosjektet har gjort indikerer at folks mulighet for å flytte strømforbruk er ulikt fordelt i befolkningen (Westskog, Winther, Sæle 2015). Grupper som har lavere inntekt, bundet arbeidstid og som bor i leiligheter synes å ha mindre fleksibilitet og færre muligheter til å respondere på effektprising i forhold til andre grupper. Ulike gruppers muligheter for fleksibelt strømbruk – og konsekvensene kommende effekttariffer kan ha - bør derfor undersøkes mer systematisk.

I forskningsprosjektet «Strøm fra Folket», som blant annet så på folks motivasjon for å bli plusskunde (investere i solceller), fant vi at lønnsomhetsbetraktninger noen ganger, men ikke alltid, var en viktig faktor for slike investeringer (Winther, Westskog, Sæle 2018). En innføring av effektprising, sammen med tegn til økt interesse for batterier, kan komme til å påvirke folks lønnsomhetsvurderinger og motivasjon for å bli plusskunde. Flexeffect har fokus på hvordan effektprising påvirker husholdningers energipraksis, energiinvesteringer og økonomi, og hvordan dette varierer med sosio-økonomiske faktorer som inntekt.

Prosjektets hovedmål

Det overordnede målet er å gi anbefalinger til beslutningstakere, bedrifter og frivillige organisasjoner (NGO) om hvordan fleksibel strømbruk blant husholdninger kan fremmes og oppnås.

Delmål

Undersøke hvordan informasjons- og promoteringsmateriell for fleksibel strømbruk forstås og brukes av forskjellige husholdningsgrupper, og deres holdninger til effektprising.

Undersøke hvordan forskjellig utforming av virkemidler for å påvirke husholdningers strømbruk over døgnet påvirker deress , energipraksis og motivasjon for energisparing, og hvordan dette varierer mellom ulike husholdningsgrupper..

Undersøke hvordan virkemidler for å påvirke husholdningers strømbruk over døgnet påvirker deres motivasjon til å investere i solcelleanlegg og batterier for lagring, og deres energipraksis.

Undersøke hvordan og hvorfor politikk og reguleringer for forbrukerfleksibilitet i elektrisitetsmarkedet utvikles i Norge og Sverige samt politisk aksept for ulike virkemidler på dette området.

Deltakere:

Senter for klimaforskning (CICERO), Senter for utvikling og miljø (SUM), Fridtjof Nansen institutt (FNI),SINTEF Energi AS, Lund Universitet, Universitetet i Otago (New Zealand), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Energi Norge, Istad Nett, Forbrukerrådet, Kongsberg kommunale eiendom KF, Viken fylkeskommune, Norsk Solenergiforening.

Teknisk bakgrunnsrapport ny nettleiemodell