sjefen for Otovo ved et solcellepanel

SOLCELLE-MARKEDET ER I STOR VEKST. ULIKE TYPER PANELER ER STADIG OFTERE Å SE PÅ HUSTAK RUNDT I LANDET. TIL GLEDE FOR OTOVO-SJEF, ANDREAS EGGE THORSHEIM. FOTO: HEGE FANTOFT ANDREASSEN

Lokal strøm i stikkontakten

Bygårder, bydeler eller landsbyer skal kunne gå sammen i kooperativer for å produsere egen fornybar energi – såkalte lokale energisamfunn. EU satser på at lokalprodusert strøm i de tusen hjem er veien mot fornybarsamfunnet.

Publiseringsdato
12.10.2020
Tilhørighet
Nøkkelforskere

– Både for egen del og for de fleste ansattes del betyr det noe ekstra å dra verden i riktig retning. Nå når vi holder på å etablere oss i to nye land ser vi at bærekraftaspektet er avgjørende for å få tak i flinke folk, sier Andreas Egge Thorsheim, gründer og administrerende direktør i solcelle-selskapet Otovo.

Thorsheim er blant dem som de siste årene har sett potensialet i fornybare energiløsninger, og forstått at det går an å leve av å tilby alternativer til fossil energi.

– Vi så at solcellepanelene ble billigere og billigere, og at det eneste vi trengte var en digital plattform og et nettverk av montører. Da var det enkelt å sette i gang, sier han, om oppstarten av firmaet i 2016.

Fornybarløsninger er ikke lenger bare for spesielt interesserte, forsikrer Thorsheim:

– Solceller er gjerne forbundet med hippier og hytter, men i stadig større grad blir panelene nå en del av byggematerialene til taket – solceller som ser ut som takstein for eksempel, og sees oftere i boligområder og vanlige hus, sier han.

 

- Bærekraftaspektet er avgjørende for å få tak i flinke folk. De ansatte vil være med å dra verden i riktig retning.

ANDREAS EGGE THORSHEIM, OTOVO-SJEF

 

De siste årene har Otovo vokst seg ut av landet, til både Sverige, Frankrike og Spania. To nye land ligger også klare til å la firmaets solceller innta hustakene. Her i landet har bruken av solceller spredd seg i klynger i befolkningen. Thorsheim har selv vervet fire naboer i sin egen gate, og på et kart over hvilke hus i Norge som har solcellepanel, ser vi at nabolagseffekten er stor.

I nær framtid er det mulig at disse klyngene og nabolagene vil gå sammen for å produsere strøm ikke bare til seg selv, men til det lokale nettet, i såkalte lokale energisamfunn.

Ni land deltar i stort EU-prosjekt

– Det finnes litt forskjellige definisjoner på lokale energisamfunn, men vi snakker gjerne om en enhet der innbyggere eller bedrifter går sammen om å produsere og selge fornybar energi. Den skal ha lokalt eierskap og energien skal brukes lokalt. Profitt skal ikke være hovedformålet, sier seniorforsker ved CICERO, Karina Standal.

Som en del av et nytt EU-prosjekt skal hun forske på utviklingen av lokale energisamfunn i Norge og Europa, i prosjektet COME RES. Lokale energisamfunn spiller en viktig rolle i EUs plan om å legge om til et lavutslippssamfunn. De mener slike samfunn kan føre til økt aksept for fornybar energi.

Ifølge EUs reviderte fornybardirektiv, som trådte i kraft i desember 2018, har sluttbrukere av strøm i alle EU- og EØS-land, og da særlig husholdninger, rett til å delta i et lokalt energisamfunn for fornybar energi. For CICERO sin del, handler prosjektet også om å levere kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og styrke det internasjonale klimasamarbeidet.

– På veien mot et grønt skifte er det avgjørende at vi øker andelen fornybar energi. Da kan lokale energisamfunn, som baserer seg på sol, vind, hydrogen og batteri, være viktige bidrag. Også i Norge har vi et stort potensial for slike energisamfunn, påpeker Standal, og legger vekt på at vi er et grisgrendt land, der lokale energisamfunn kan gjøre det attraktivt å bygge opp næringsvirksomhet eller å bo i utkantstrøk.

– Vi ser jo at den eksisterende strømforsyningen til tider er upålitelig i små øysamfunn eller avsidesliggende småsteder i dag, sier Standal.

 

- Sol, vind, hydrogen og batteri kan være viktige bidrag på veien mot et grønt skifte.

KARINA STANDAL, CICERO-FORSKER

 

Norges Vassdrags og Energidirektorat har kartlagt 30 prosjekter på lokale energisamfunn som kan bli realisert i Norge. Dette er hovedsakelig nettselskap som ønsker å satse på lokal energiforsyning, med hensikt å øke energisikkerheten uten å måtte ta kostnadene med å utvide kapasiteten i nettet. Også eiendomsutviklere har interesse for slike systemer, for å kunne tiltrekke seg potensielle miljøbevisste kunder.

Mange muligheter i Norge

Men lokale energisamfunn er ikke forbeholdt bygda. Også i byene kan lokalprodusert strøm ha noe for seg. For eksempel fører den store etterspørselen etter lading av elbiler i borettslag med seg et behov for å bygge ut nettet i de store byene. Her kan lokalprodusert energi fra for eksempel solstrøm, kombinert med lagringsløsninger gjøre at en unngår store utbygninger.

– Målet med COME RES-prosjektet er å finne ut hvordan forholdene er for å starte lokale energisamfunn, hvilke forretningsmodeller som er mulig og hvilke lover og reguleringer som spiller inn. Vi vil også undersøke hva som er barrierene for å etablere lokale energisamfunn og gi råd om hvordan man kan øke antallet i Europa, sier Standal.

Det er store forskjeller fra land til land, og skoen trykker på ulike steder i de ni europeiske landene som deltar i prosjektet.

– Noen har allerede bred erfaring med lokale energisamfunn, noen har subsidieordninger og skatteunntak for grønne løsninger, mens andre er helt i startfasen og har nylig fattet interesse for at innbyggere kan produsere egen energi, sier Standal.

Prosjektet er et samarbeid med NVE, og de har fått med et knippe verdifulle støttespillere i en nasjonal referansegruppe: ENOVA, Småkraftforeninga, Energi Norge, Agder energi, Østfold Klima, Norges Vel og Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK).

Thorsheim hos Otovo i Oslo sentrum er helt sikker på at lokale energisamfunn er en mulighet der sentrale kraftsystem har vært brukt frem til nå.

– Vi kan for eksempel utnytte både solceller, batterier og energistyring til å forbedre det kraftsystemet vi har, som i bunn og grunn bygger på 100 år gamle prinsipper. Det er naturlig at mer av ansvaret og makten ligger i nodene i nettet (node = en enhet i et nettverk, for eksempel en server eller router) der forbrukere, energisamfunn og bedrifter lager, lagrer og bruker energi smartere, til egen og alles nytte.

 

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev