Forbruksendringer

Dette er CICERO-forsker Anders Tønnesen sin Philips barbermaskin. Den ble kjøpt i 2010, og brukt i en periode før den ble lagt i et skap og ble liggende. Da han tok den ut av skapet igjen virket den ikke. Vil vi klare å få liv i den igjen? 

Ingen andre typer miljøskadelig avfall vokser raskere i omfang enn elektronikk, og det bidrar til store klimautslipp i forbindelse med produksjon, transport og avfallshåndtering. Nå skal et nytt prosjekt gå el-forbrukeren etter i sømmene.

Dingser som ikke lar seg reparere fører til store klimagassutslipp, kniving om mineraler og forurensende gruvedrift. Også en grønn og smart framtid er avhengig av ikke-fornybare ressurser vi graver opp fra bakken.

Hvorfor ikke gjøre bærekraftsutfordringer til business? Både matsvinn og brukte batterier har gitt inspirasjon til miljøbevisste gründerspirer.

Om få år skal en turistreise til eller i norske fjell og fjorder skje uten klimagassutslipp. Samtidig håper regjeringen å gjøre Norge til verdens beste reisemål og reiselivsnæringen minst like lønnsom som i dag (LANGLESNING). 

Ombruk og gjenvinning er vel og bra, men det eneste som monner er å skape mindre avfall. Da må vi handle mindre.

Vi må reparere flere produkter, bruke dem lenger og kaste minst mulig. Forskere er klare i sin tale om hva som er målet. Veien dit er mer kronglete.

En fersk undersøkelse viser at nær halvparten av oss synes hjemmekontor er like effektivt som å sitte på kontoret. Forskere tror at færre jobbreiser vil lette presset på biltrafikken og få betydning for klimaet i tiden etter korona.

Over natten ble vi tvunget til å endre både atferd, forbruk og vaner. Kan den plutselige omstillingen påvirke vårt syn på samfunnet etter korona?

Etter de siste ukenes tiltak for å bekjempe koronaviruset globalt og nasjonalt, har vi sett en nedgang i luftforurensning og en endring i folks vaner og kommunikasjonsformer. Vi har stilt fem CICERO-forskere, som har ulik fag- og forskerbakgrunn, tre spørsmål om korona og klima.