.JPG&w=3840&q=100)
Passasjerer går ombord i fly. Bergen lufthavn Flesland, oktober-22
Ny rapport om sammenhengen mellom flyreiser og livskvalitet
Rapporten støtter i liten grad argumenter om at hensyn til befolkningens livskvalitet kan brukes som begrunnelse for å avstå fra tiltak som reduserer flyreiser. Den viser også at det er et betydelig potensial for overgang til lavutslippstransport dersom man investerer klokt framover
Denne rapporten har presenterer resultater fra en undersøkelse i den norske befolkningen med mål om å studere sammenhengen mellom flyreiser og livskvalitet. Formålet med studien har vært å bidra med kunnskap til diskusjonen om tiltak for å redusere antall flyreiser, både gjennom unngåelsesstrategier (som økte avgifter, redusert tilbud eller synlighet av flyreiser) og endringsstrategier (som å prioritere tog fremfor fly).
Rapporten viser at selv om personer i de mest usentrale regionene reiser mye med fly, er ikke dette relatert til økt livskvalitet, men skyldes heller mangel på lokale tilbud som fører til en form for “lock-in” i flyreiser.
- Våre analyser viser en negativ sammenheng mellom antall flyreiser og livskvalitet for fritidsreiser blant personer i de mest usentrale kommunene. Vi finner også at en betydelig andel av flyreisene er knyttet til arbeid og studier, og at disse reisene ikke er positivt korrelert med livskvalitet eller oppfyllelse av grunnleggende behov, sier Monica Guillen-Royo som har ledet studien.
Dette kan indikere at det er strukturer som frembringer et behov for flyreiser for studenter og ansatte, og som kan revurderes, ettersom gevinstene i større grad tilfaller organisasjoner enn den enkelte reisende.
- Om lag 15 % av flyreisene skjer i forbindelse med besøk til venner og familie. I våre analyser finner vi ingen signifikant sammenheng mellom slike reiser og livskvalitet. Samtidig viser kvalitative studier i FLYWELL-prosjektet at noen av disse reisene oppleves som unødvendige av de reisende selv, men det er behov for mer data for å vurdere omfanget av dette, fortsetter Guillen-Royo.
Studien har også undersøkt i hvilken grad etterspørselsside-tiltak for å redusere flyreiser har støtte i befolkningen.
- I likhet med tidligere studier finner vi at motstanden øker jo mer inngripende tiltakene er (for eksempel betydelig høyere avgifter eller forbud). Samtidig finner vi, i tråd med andre europeiske studier, at det er mindre motstand mot progressive avgifter på flyreiser, som for eksempel en hyppig-fly-avgift, og luksusbaserte reiser, som privatfly. Når det gjelder arbeidsreiser, er det heller ingen tydelig motstand mot å endre retningslinjer slik at lavutslippsreiser prioriteres over pris- og tidshensyn. Sammen med støtten til tiltak som forbedrer infrastruktur og tjenester for tog, tyder dette på at en overgang til tog for mange nødvendige reiser oppleves som ønskelig i Norge, fortsetter Guillen-Royo.
Det er et tydelig potensial for overgang til lavutslippstransport dersom det investeres i nattog og bedre togforbindelser. Store investeringer i internasjonale togtilbud og nattog har bred støtte i befolkningen, med noen få unntak (for eksempel enkelte strekninger i nord).
- Støtten er gjennomgående på tvers av inntekt, kjønn og også blant dem som flyr mye, noe som indikerer en positiv holdning til å velge tog dersom tilbudet blir mer effektivt og tilgjengelig. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt personer som har lange feriereiser med tog opplever lavere livskvalitet eller ikke. Dette må vi undersøke videre, avslutter Guillen-Royo.