Diesel- og bensinbiler er mest vanlig i midten av inntektsfordelingen, viser en ny studie. Derfor er denne gruppen mest eksponert for høyere priser. Foto: Hege Fantoft Andreassen
Høye drivstoffpriser rammer ikke alle likt
En ny studie viser store forskjeller i hvordan økte bensin- og dieselpriser påvirker norske husholdninger. Mange med lav inntekt eier ikke bil, mens husholdninger i distriktene og midt i inntektsfordelingen ofte er mer sårbare.
Debatten om drivstoffpriser handler ofte om «folk flest», men nye analyser viser at økte drivstoffutgifter rammer svært ulikt. Mange husholdninger med lav inntekt eier ikke bil i det hele tatt.
– Det er husholdningene midt i inntektsfordelingen som i gjennomsnitt er mest eksponert for høye drivstoffpriser. De kjører mye, men har i mindre grad gått over til elbil enn de med høyest inntekter, sier seniorforsker ved CICERO, Nina Bruvik Westberg, som jobber med fordelingsvirkninger av klima- og energipolitikk.
Analysen, som er gjort av CICERO og TØI, og basert på kjøretøyregisteret og inntektsstatistikken for 2024, viser at drivstoffutgifter for de fleste husholdninger utgjør en relativt liten andel av inntekten. Samtidig er det en mindre gruppe lavinntektshusholdninger som er særlig sårbare når prisene øker. Disse utgjør rundt fem prosent av alle husholdninger.
– Denne gruppen består ofte av husholdninger som trolig i mindre grad har mulighet til å bytte til elbil eller redusere bilbruken, sier Bruvik Westberg, og legger til at bosted også har betydning for drivstoffkostnader.
Høy inntekt, flere biler
Hennes forskerkollega, Sofie Waage Skjeflo, som har ledet arbeidet med notatet, presiserer at husholdninger med høy inntekt ofte har større fleksibilitet.
– Mange har elbil, og flere har også mer enn én bil, noe som gjør dem mindre sårbare for økte drivstoffpriser til tross for at de i gjennomsnitt kjører mer, sier hun.
Waage Skjeflo konkluderer avslutningsvis med at det ikke finnes ett enkelt tiltak som både treffer de mest utsatte husholdningene perfekt og samtidig unngår uønskede klimaeffekter.
– Det vil ofte være en avveining mellom å beskytte sårbare husholdninger og å la prisene signalisere at det er knapphet på drivstoff, slik at folk vil bruke mindre. Dette ser vi også for utforming av strømstøtte. I tillegg kommer avveiningene knyttet til prioritering av offentlige midler, der prislappen for samfunnet varierer for ulike ordninger, sier hun.
Hele notatet kan leses her: Fordelingsvirkninger av økte drivstoffpriser. Studien er gjennomført i samarbeid med forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) som del av forskningssenteret TRANSPLAN.