Klimabøker som orienterer, inspirerer og provoserer

Jonas Kristiansen Nøland, professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU har nylig gitt ut boken Energikrisen og løsningen på den. 

– Jeg har prøvd under arbeidet med boken å forstå hvordan vi endte opp her, at Europa har to-tre ganger dyrere strøm enn både Kina og USA. Det har både med marked og teknologi å gjøre, sier Nøland, som mener vi må bygge et mer konkurransedyktig strømsystem og posisjonere oss for fremtiden.  

– Skal vi nå klimamål, kutte utslipp og bygge opp andre næringer enn olje og gass, trenger vi veldig mye mer kraft. Og her mener jeg at kjernekraft har en plass i miksen. Særlig vil kunstig intelligens og datasentre øke energibehovet vårt, og når stadig mer skal gå på strøm, blir energisikkerhet langt viktigere enn før, sier han, og presiserer at det fort blir sårbart og væravhengig når det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft.  

Vil ruste folk til opplyst debatt 

I slutten av januar stiller CICERO-forsker og fysiker, Bjørn Samset viktige spørsmål i sin nye bok Energirevolusjonen. Hvordan skal vi dekke økende energibehov uten å ofre planeten?  

Samset mener at vi trenger en energirevolusjon, og at det må skje raskt.  

– Jeg ønsker at boken min skal gi det kunnskapsgrunnlaget og den selvtilliten som skal til for å delta i energidebatten. Og dessuten fortelle noen gode historier. Energirevolusjonen som kommer må handle om mye mer enn at vi ønsker billig strøm, sier Samset. Han argumenterer for at vi trenger energi som  

1. folk har råd til 
2. er sikker og tilgjengelig for alle 
3. er bærekraftig

– Her er siste punktet det vanskeligste. Det krever nemlig en større omlegging av store deler av samfunnet, og da må vi se på helhetsbildet, sier han.  

Hvor avhengige vi er av energi og hvorfor, i tillegg til hvorfor vi ikke kan fortsette som før. Viktige spørsmål er hva som skal erstatte kullet, oljen og gassen. Går det i det hele tatt an, hva vil det koste av penger og naturressurser, og hvor mye annet må vi endre samtidig? Samset vil få tydeliggjort at det vi velger i dag, vil forme verden i generasjoner fremover. 

Hva kan vi lære av klimapolitikken?

På tampen av 2025 stilte Bård Lahn det betimelige spørsmålet Hvem bestemmer over klimaet?  - som han prøver å gi svar på i sin nye bok. 

– Ofte diskuteres klimaproblemet med en naturvitenskapelig innfallsvinkel, om co₂-molekyler i atmosfæren og stigende gjennomsnittstemperatur. Men skal vi forstå hvorfor det er så vanskelig å kutte utslipp, må vi forstå klimaendringene som et politisk problem, sier Lahn. Han viser til at det først og fremst handler om hvem som har makt til å styre samfunnsutviklingen, og hvem som påvirker beslutningene som fører til høyere eller lavere utslipp.

– I boka viser jeg at folk har veldig ulike oppfatninger av hvem som har ansvaret for å gjøre noe med klimaproblemet. Det fører også til at man foretrekker ulike løsninger. Jeg håper boka kan gjøre det lettere å forstå hva politikerne krangler om når de diskuterer klimapolitikk, og at den kan hjelpe flere til å engasjere seg i debatten, sier Lahn, som jobber som førsteamanuensis ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Norge som forbilde - og klimaversting

…og til slutt, et skarpt blikk på oljelandet Norge fra den anerkjente svenske gravejournalisten Lisa Röstlund. Hun kom med boken Norgesparadokset i høst, og den er nylig oversatt til norsk. 

Röstlund spør hvordan et land som bygger rikdommen sin på fossil energi samtidig kan fremstille seg som klimahelt? Hun har besøkt kystsamfunn som merker klimaendringene på kroppen, snakket med unge som har mistet troen på det grønne skiftet – og undersøker hvordan rikdommen fra Nordsjøen har gjort oss til verdens lykkeligste – og mest oljeavhengige – folk.