VIndmøller utenfor kysten av Storbritannia. EU planlegger å gjøre Nordsjøen til et reservoar av fornybar energi. Dette vil kreve flere mellomlandsforbindelser. Foto: Istock
Gjensidig avhengighet i kraftsystemet
I februar var det kaldt og tørt, og dermed importerte Norge mye strøm. Mellomlandsforbindelser styrker energisikkerheten, og øker avhengigheten mellom land.
Mellomlandsforbindelser for strøm har vært begrunnet i forsyningssikkerhet siden 1960-tallet. De gir tilgang til kraft fra andre land og skaper gjensidig avhengighet. Det kan innebære felles sårbarhet, men også større fleksibilitet i pressede situasjoner.
– Norge importerer ofte mest strøm i de kaldeste vintermånedene,
særlig før snøsmeltingen starter. Da kan vi dra nytte av tilførsel utenfra, selv om vi over tid har kraftoverskudd, sier CICERO-forsker og statsviter Torbjørg Jevnaker.
Klimaendringene gir utslag
Hun forklarer at mer og hyppigere ekstremvær, samt år med lite nedbør gjør tilgangen på energi mer uforutsigbar. Dermed blir muligheten til å eksportere og importere viktigere.
– Når magasinene er fulle, er det bedre å selge kraften enn å la vannet gå til spille, sier Jevnaker.
Norge er koblet til Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Storbritannia og Nederland. Tettest er forbindelsen til Sverige gjennom landbasert nett, mens kabler går sørover til flere europeiske land. Samlet sett eksporterer Norge mer strøm enn det importerer.
 |
– Det å kunne basere seg på ulike kraftformer, som vind, vann og sol, bidrar til at man har flere ressurser å spille på. Det er fint å kunne handle med Sverige og Finland, som har en annen produksjonsmiks, med kjernekraft som en av delene. Mer differensiert kraft er bra for forsyningssikkerhet, sier hun.
EU vil styrke kraftnettet
I Sør-Europa er utvekslingskapasiteten lavere. Spania og Portugal har begrensede forbindelser til resten av kontinentet, noe EU ønsker å gjøre noe med.
– EU har satt et mål om 15 prosent utvekslingskapasitet innen 2030, men mange land ligger etter, sier Jevnaker.
Unionen prioriterer nå energisikkerhet og arbeider for sterkere nett både innenfor og mellom land. Et viktig mål er mer fleksibel produksjon og forbruk.
– Strømpakken fra 2024 åpner for nasjonale støtteordninger som skal sikre kapasitet og stabil forsyning, forklarer hun.
EU utvikler også et nytt energipolitisk rammeverk, med lovforslag ventet senere i år.
Jevnaker legger vekt på at debatten i Europa i økende grad preges av ønsket om energiuavhengighet.
– EU har nå satt søkelyset på økonomi og sikkerhet. Samtidig betyr ikke det mindre energiomstilling. Tvert imot kan det bidra til økt satsning på fornybar energi – noe som vil redusere importbehovet, og gjøre EU mindre sårbart for prisøkninger som følge av geopolitiske spenninger og krig i Midtøsten, sier Jevnaker (les i Altinget: Fornybar energi gjør ikke gassen dyr)
“We must all hang together or we will surely hang separately”
Jevnaker peker også på at samarbeid står sterkere i Europa enn før, og at det anses som en form for sikkerhetsgaranti.
– Erfaringene fra energikrisen viser at koordinering er nødvendig. Alternativet blir både dyrere og mer krevende, sier hun og viser til Benjamin Franklins kjente uttrykk om at enten må man stå sammen, eller bli hengt hver for seg.
– Det er altså ikke uten grunn at EU nå forhandler om en nettpakke for å bygge mer strømnett mellom land. Tross uenighet om et forslag om EU-kontroll over flaskehalsinntekter – som nå er forkastet – viser denne pakken at Europa ønsker å legge til rette for mer samarbeid om energipolitikken, slår hun fast.