Ekstremt, sjeldent og skremmende

Kaoset i Bø

21. juli 2024 åpnet slusene seg på himmelen over Bø i Telemark. Regntunge skyer hadde drevet inn fra over Skagerrak og dundret inn i Lifjell like nord for Bø. Det var varslet en del regn, men det som kom var ingen forberedt på. Hendelsen var ekstremt lokal. 

– Jeg har familie i Hjartdal, nord for Lifjell, sier meteorolog og forsker ved CICERO Borgar Aamaas og peker på et punkt på kartet – knappe tre mil nordvest for Bø i luftlinje. 

– Der var det bare en vanlig regnværsdag, sier han.

I Bø derimot, var det på ingen måte en vanlig regnværsdag. Det falt over 80 millimeter nedbør, hundrevis av mennesker ble evakuert, et hus veltet, veier forsvant og bruer ble stengt. 

I motsetning til for eksempel flommen i Nesbyen, hvor Rukkedøla og Hallingdalselva gikk over sine bredder, var det ikke ett eller to vassdrag innbyggerne i Bø måtte holde øye med. Det var vann overalt. 

– Nedbøren førte til store mengder vann i hele området, og alle bekker og vassdrag fikk stor vannføring, sier Aamaas. 

Slike lokale hendelser er vanskelige å både varsle og gardere seg mot. To mil nordøst for Bø ligger Notodden. De slapp billigere unna denne gangen, men nesten nøyaktig 13 år tidligere, 24. juli 2011, tok et lignende regnskyll med seg veier og jernbanelinjer der. 

– Tenk deg at du koker opp vann i ei gryte. Det dannes små bobler i bunnen. Du vet at de dukker opp et sted, men det er umulig å si nøyaktig hvor, sier Aamaas. 

Med klimaendringer: mer intenst

Global oppvarming gjør at atmosfæren kan holde på mer fuktighet. Det betyr mer nedbør generelt, noe som også gjelder for de ekstreme regnskyllene. Meteorolog Iris Mužić har det siste året vært doktorgradsstipendiat ved CICERO, og har studert hvordan varme og fuktighet utveksles mellom landoverflaten og atmosfæren i Norge, Sverige og Finland.

Men korte og ekstreme nedbør-hendelser vil øke enda mer enn dette. 

– For en hendelse som den i Bø, indikerer våre modellberegninger at den maksimale intensiteten per time kan øke med 30 prosent per grad oppvarming, sier Mužić.

Ved to graders oppvarming, en sommerdag i Bø i Telemark, vil dette ha voldsomme konsekvenser skulle historien fra 2024 gjenta seg. 

– Det betyr i så fall at maksimal nedbør kan komme opp i 80 millimeter per time, sier Mužić.

Det er like mye som det opprinnelige ekstremregnet brakte med seg til sammen i løpet av 18 timer. Mužić presiserer at dette er beregninger, og at kun en modell ble brukt. Men konklusjonen er uansett at et varmere klima vil kunne påvirke nedbørsmengden i et slikt kortvarig regnskyll kraftig. 

Manglende kunnskap om sårbarhet

Langs kysten i Sør-Norge, inkludert området rundt Oslofjorden, er ifølge rapporten «Klima i Norge» fraNorsk Klimaservicesenter – den regionen hvor de korteste regnskyllene er de mest intense. Det er også her det bor mest folk i Norge, som gjør skadepotensialet til slikt ekstremregn stort. Er norske kommuner forberedt på hva som kommer?

– Når vi ser på planene til kommunene, finner vi at de fleste har kjennskap til de fysiske konsekvensene, og ganske god oversikt over farer, sier seniorrådgiver ved CICERO, Ragnhild Børke.

Børke jobber blant annet med CICEROs kommuneundersøkelse om klimatilpasning. Undersøkelsen viser at selv om mange kommuner har klimatilpasning på agendaen, har få av dem satt av egne ressurser til klimatilpasningsarbeid. Og selv om flere av kommunene anerkjenner risikoen som følger med klimaendringene, er det manglende kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke hverdagen til de som bor og jobber der.

– En del kommuner knytter naturfarene til et behov for beredskap, men kan bli flinkere til å beskrive sårbarheten til samfunn og næringsliv. Hva vil mer nedbør bety for hjørnesteinsbedriften i bygda, hvordan vil varmere hav påvirke oppdrettsanlegget i fjorden, og så videre, sier Børke. 

Kommuner trenerer å drenere

Kostnader er også en utfordring. En liten kommune har kanskje ikke råd til, eller klarer å forsvare store investeringer for å begrense skadeomfanget til et ekstremt og sjeldent regnskyll. 

– Penger, kapasitet og kompetanse er typiske hindringer, da særlig for små kommuner, sier antropolog og CICERO-forsker Mikkel Vindegg, som har intervjuet kommuneansatte om klimatilpasning.

Det er ifølge Vindegg en kjent sak for flere kommuner at kostnader forbundet med klimatilpasningstiltak gjør at det nedprioriteres eller treneres. 

– Ansatte i flere ulike kommuneadministrasjoner ga tilbakemelding om at gode argumenter for klimatilpasning er vanskelig å få prioritert politisk. Dette har bare blitt vanskeligere de siste årene ettersom kommuneøkonomien har blitt trangere over hele landet, sier Vindegg.