Å temme en elv

Tvers igjennom den lille bygda Nesbyen i Hallingdalen går elva Rukkedøla. Den har vært en viktig grunn til at det i det hele tatt bor folk på Nesbyen. Elva ga drikkevann til mennesker og dyr, dreiv møller og sagbruk, produserte strøm, og var transportvei for tømmer ned fra fjellsidene.

Men det samme som gir Rukkedøla kraft til å livnære et lite bygdesamfunn, kan også ødelegge det. Åssiden ned mot Nesbyen er bratt, og gir elva god fart. Derfor kan en flom i Rukkedøla få dramatiske følger.

Bru til besvær

Midt i Nesbyen sentrum ligger Hajembrua. Dette er et kritisk punkt hvor vann, jord, trær og lignende kan stue seg opp ved flom.

Da kan elva gå over sine bredder, og finne et nytt løp tvers igjennom byen. Det vil være katastrofalt. Kombinasjonen av mye vann og høy hastighet vil da føre til store skader, og skylle med seg både veier og hus i elvas ville ferd mot bunnen av Hallingdalen. Mer enn 35 boliger og 15 næringsbygg vil da stå i fare, og liv kan gå tapt.

I 2002 utviklet Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) et flomsonekart for Nesbyen, som sa at en slik situasjon kunne oppstå ved en 100-årsflom.

Den 8. august 2023 falt det store mengder nedbør i nedslagsfeltet til Rukkedøla da uværet «Hans» seilte inn fra øst. I løpet av kort tid økte vannstanden i elva til farlige nivåer.

– Våre beregninger etter «Hans» viser at vannføringen i elva var på 200-års flom-nivå under ekstremværet, sier senioringeniør Jan Erik Hønsi i NVE.

Flompark gjorde jobben

Bildene fra Nesbyen etter uværet gikk landet rundt. Store deler av bygda lå delvis under vann. Mennesker ble evakuert, og det var store materielle skader på hus, butikker, bensinstasjon og ladestasjoner.

Men disse skadene skyldtes ikke herjinger fra Rukkedøla.

– Skadene skyldtes hovedsakelig flommen i Hallingelva, hvor vi målte en 100-årsflom. Det er ikke bygget noen sikringstiltak mot flom derfra, sier Hønsi.

Flommen fra Hallingelva utviklet seg sakte, noe som ga folk bedre tid til å evakuere. Selv om de materielle skadene var store, gikk det heldigvis ikke ut over liv og helse.

Sentrum av gamle Nesbyen sto derimot uberørt av flommen.

På bakgrunn av flomsonekartene fra 2002 besluttet kommunen å sikre det kritiske punktet ved Hajembrua i sentrum. Og i 2014 stod Flomparken ved Hajembrua ferdig. Parken tok tre år å bygge og kostet omtrent sju millioner kroner.

Det har regnet i Nesbyen siden 2014, men det skulle gå nesten ti år før anlegget ble satt på en skikkelig prøve.

­– Anlegget gjorde jobben. Elva tok ikke et nytt løp, og øvre del av sentrum er uskadet, sier Hønsi

Store ødeleggelser langs Hallingdalselva

– Vi er ikke fremmede for verken flom eller uvær i Nesbyen, men størrelsen av årets flom var noe vi ikke hadde sett før, sier Tor Dalevold.

Han er pensjonert avdelingsingeniør, og har jobbet 35 år i Nesbyen kommune. Selv slapp han med skrekken under årets flom. Han fikk riktignok en halv meter vann i kjelleren, men det var ingenting i forhold til hva andre opplevde.

– Mange i bygda er rammet hardt, sier han.

Dalevold påpeker at flommen i tillegg til skade på privat eiendom, også har satt ut kritisk infrastruktur.

– Flommen slo ut den ene trafo-stasjonen, og har gjort strømnettet ustabilt. Den ustabile strømtilførselen gjør oss mer sårbare. I tillegg havnet kloakkrenseanlegget under vann og er ute av drift. Renseanlegget har aldri stått under vann tidligere, sier Dalevold. 

Sikres for framtiden

Nå jobbes det med å flomsikre Nesbyen for framtiden. Noe av løsningen kan være å ikke bygge på flomutsatte steder. Kommunen har allerede sendt ut et brev til innbyggerne om mulig byggeforbud i nedre del av Nesbyen.

– Det betyr at en ikke kan ha bosettelse i nedre del av sentrum og at en i så fall forskyver sentrum ut i et flomsikkert areal, uttalte tjenesteleder Jeanette Kaspersen i Nesbyen kommunetil Hallingdølen.

Rukkedøla er heller ikke helt temmet enda, ettersom elva fant nye løp andre steder enn ved Hajembrua. Her skal NVE sette inn strakstiltak.

Designet av flomparken som reddet bygda i 2023, var basert på et flomsonekart som ble utviklet over 20 år før uværet Hans bøttet ned i fjellene rundt Nesbyen. Nå jobber Hønsi og kollegene hans med oppdaterte flomsonekart. Det opprinnelige kartet tok ikke høyde for framtidige klimaendringer.

– Denne gangen er flomverdiene justert i forhold til ventede klimaendringer og økt nedbør, sier Hønsi.

Kanskje vil dette kartet redde liv og verdier en dag tjue år fram i tid – når det enda villere og våtere barnebarnet til «Hans» kommer på besøk.