Hvor langt har norske kommuner kommet i klimatilpasningsarbeidet?

• Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvor langt kommunene har kommet i klimatilpasningsarbeidet og synliggjøre utfordringer og behov, sier Sofie Waage Skjeflo som har ledet arbeidet med undersøkelsen.

Nesten alle kommunene forventer å bli rammet av ekstremvær og/eller klimaendringer i fremtiden. Økt eller mer ekstrem nedbør er den typen hendelser som flest har vært og/eller forventer å bli rammet av.

• De tydeligste endringene fra 2023 til årets undersøkelse er at flere svarer at de har erfart ekstremvær eller klimaendringer de siste 10 årene, og at flere kommuner har fattet vedtak i kommunestyret om å arbeide med klimatilpasning, fortsetter hun.

De fleste arbeider med klimatilpasning, men få har satt av egne ressurser

Undersøkelsen viser at ni av ti arbeider med klimatilpasning og åtte av ti har fattet vedtak om å arbeide med klimatilpasning eller har godkjente planer for dette.

• De store barrierene kommunene peker på i undersøkelsen er økonomi, mangel på personalressurser med riktig kompetanse og mangel på tid/kapasitet til å gjennomføre tiltak, sier Ragnhild Børke som har bidratt til rapporten.

Undersøkelsen viser at fire av ti har fordelt det overordnede ansvaret for klimatilpasningsarbeidet og at tre av ti har satt av budsjettmidler og/eller personalressurser

• Funnene i undersøkelsen tyder på at økningen i vedtak i kommunestyret foreløpig ikke har ført til økt reell institusjonalisering i form av at ansvaret for klimatilpasning er fordelt eller at det er satt av ressurser til arbeidet, fortsetter hun.

De største kommunene har kommet lengst

Undersøkelsen viser at de største kommunene, med over 50 000 innbyggere, leder an i alle steg av klimatilpasningsarbeidet, og har i langt større grad enn andre kommuner satt av ressurser til arbeidet med klimatilpasning.

• Vi finner likevel eksempler på kommuner i alle størrelsesgrupper (små, mellomstore, store og de største) som gjør det godt i undersøkelsen, men samlet sett har de små og mellomstore kommunene kommet kortest. Av de 30 kommunene som oppnår lavest poengsummer, er 28 kommuner små eller mellomstore (inntil 20 000 innbyggere),
• Mange av de som har kommet kortest opplever utydelige signaler fra fylkeskommunen og statsforvalteren som en viktig barriere, avslutter Børke.

 

Spørreundersøkelsen ble sendt til alle kommuner i Norge. 153 kommuner har svart (43 %). Resultatene gjenspeiler hvem som har svart og er ikke nødvendigvis representative for alle kommuner i Norge.

Her kan du lese hele rapporten

Her finner du If sin ekstremværrapport