Arealbruk

Drenert myr i Norge slipper ut cirka fem millioner tonn co₂ i året. Å restaurere dem, å bringe vannet tilbake, stanser utslippene, men det tar lang tid før myra blir seg selv igjen.

Det er mye myr i Norge. Faktisk mer enn vi tror. Når vi har bestemt oss for å verne myra, må vi vite hvor den ligger, sånn at den ikke uforvarende havner under asfalt og betong. Satelitter, superdatamaskiner og kunstig intelligens skal hjelpe oss, men vi må fortsatt snøre på oss vanntette sko hvis vi skal skille fukthei fra fattigmyr. 

Kollektive boformer er i dag lite utbredt i Norge, men også her finnes det deleordninger – med både sosiale og miljømessige gevinster.

Fornybare energiløsninger krever mye mineraler. Men kontrollen med mineralressursene er svært ujevnt fordelt. Hvordan vi kan dra nytte av dem, og samtidig ta vare på både befolkning og naturverdier, er fortsatt et stort spørsmål.

Den grønne omstillingen har store konsekvenser for verdens landarealer. Og det kan skape mye motstand og urettferdigheter hvis man ikke ivaretar både folk og fe.

En enorm batterifabrikk i lille Arendal? Det fører med seg tiltrengte arbeidsplasser til flere tusen mennesker, men også store naturinngrep og arealendringer.

Vi trenger mineraler, men trenger ikke nødvendigvis å hente dem fra havbunnen. Forsker råder oss til å være våkne om hvilke argumenter som føres.

Klimapolitikken handler mest om hva vi kan gjøre for å få ned klimagassutslippene våre. Forskere mener imidlertid vi bør lære mer om hvordan vi kan tilpasse oss et klima i endring.

Vi har hørt med politiske redaktører og kommentatorer i nord, sør og vest - om hvilke klima- og miljøsaker som skaper mest engasjement i regionen deres foran årets valg. Hvordan vi skal behandle urørt natur, seiler opp som en fellesnevner. 

Mål om mer fornybar energi kan komme i konflikt med utviklingsmål. Hvordan kan overgangen til fornybar energi i verdens mest folkerike land bli mer rettferdig?