Arealbruk

Kollektive boformer er i dag lite utbredt i Norge, men også her finnes det deleordninger – med både sosiale og miljømessige gevinster.

Fornybare energiløsninger krever mye mineraler. Men kontrollen med mineralressursene er svært ujevnt fordelt. Hvordan vi kan dra nytte av dem, og samtidig ta vare på både befolkning og naturverdier, er fortsatt et stort spørsmål.

Den grønne omstillingen har store konsekvenser for verdens landarealer. Og det kan skape mye motstand og urettferdigheter hvis man ikke ivaretar både folk og fe.

En enorm batterifabrikk i lille Arendal? Det fører med seg tiltrengte arbeidsplasser til flere tusen mennesker, men også store naturinngrep og arealendringer.

Vi trenger mineraler, men trenger ikke nødvendigvis å hente dem fra havbunnen. Forsker råder oss til å være våkne om hvilke argumenter som føres.

Klimapolitikken handler mest om hva vi kan gjøre for å få ned klimagassutslippene våre. Forskere mener imidlertid vi bør lære mer om hvordan vi kan tilpasse oss et klima i endring.

Vi har hørt med politiske redaktører og kommentatorer i nord, sør og vest - om hvilke klima- og miljøsaker som skaper mest engasjement i regionen deres foran årets valg. Hvordan vi skal behandle urørt natur, seiler opp som en fellesnevner. 

Mål om mer fornybar energi kan komme i konflikt med utviklingsmål. Hvordan kan overgangen til fornybar energi i verdens mest folkerike land bli mer rettferdig?

I løpet av de siste to årene har det blitt gitt rekordmange tillatelser til hyttebygging. Likevel finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange hytter som er planlagt i Norge, og heller ingen plan for hvor mange hytter norsk natur tåler. Det er på høy tid med felles oversikt og bedre planlegging, mener forskere.

Skal vi begrense global oppvarming til omtrent 1,5 grader må vi fjerne CO₂ fra atmosfæren. Hvor mye det er mulig å fjerne er det ingen som vet nøyaktig. Det eneste som synes sikkert er at det blir en stor ryddejobb. Flere land har likevel dette som en strategi for å nå sine klimamål.