Nullvekst eller null støtte: Slik fungerer byvekstavtalene

Per i dag er det sju norske byområder som har byvekstavtaler. Det begynte med de største byområdene (Oslo, Bergen, Trondheim, Nord-Jæren), før Kristiansand, Nedre Glomma og Tromsø sluttet seg til de siste par årene. 

En byvekstavtale er en forpliktende samarbeidsavtale mellom staten, fylkeskommunen og bykommunene i Norge. 
Formålet er å sikre nullvekst i personbiltrafikken, samtidig som byene får bedre framkommelighet, lavere klimagassutslipp og et mer bærekraftig transportsystem. 

– Byene får penger fra staten, og så må de få på plass bompenger selv. De må sette sammen en virkemiddelpakke som sannsynliggjør at de oppnår nullvekstmålet, sier CICERO-forsker Anders Tønnesen, som har gjort flere studier på innføringen av bompenger i store byområder. 

Han forklarer at staten har klare krav til byene som skal få tilskudd. 

– De må ha en bypakke, som inkluderer en styringsstruktur med tiltak, et nullvekstmål og bompenger. Man må altså trykke på de rette knappene for å få staten med på laget, sier han, og viser til Buskerud-byen, med Lier, Kongsberg og Drammen, som har sagt nei til bompenger. 

– De har fattet vedtak som blir til hinder for dem i byvekstavtalen, fordi de ikke vil ha bompenger. Da får de heller ikke statlig tilskudd. 

Staten gjør målinger 

Tønnesen presiserer at fellesnevneren i de fire største byområdene med byvekstavtale er ett stort kollektivprosjekt, men at innholdet kan variere fra by til by. I Oslo er det Fornebubanen, i Bergen er det Bybanen, mens i Trondheim og Nord-Jæren er det forbedrede bussløsninger. 

Allerede i 2015 ble det åpnet opp for at ni byer kunne få Byvekstavtaler. Raskt kom det fire, og deretter tok det litt tid før de neste tre fulgte etter. For å måle hvorvidt byene oppnår nullvekstmålet, har staten etablert et indikatorsystem. 

– Det innebærer blant annet måling av trafikk, areal og avstand fra bolig til arbeidsplass. Poenget er at alle parter skal føre en politikk som understøtter nullvekstmålet, forklarer Tønnesen. 

Bomring med trippel takst 

Tromsø fikk byvekstavtale i 2023, og kom også ganske sent i gang med bomring sammenliknet med de andre byområdene. 

– Vi valgte å bruke bompenger som et sterkt trafikkdempende virkemiddel, med trippel takst i rushtiden. Jeg tror ikke noen andre byer har så stor prisdifferensiering som oss. Det har hatt mye å si for folks reisevaner, sier Veronica E. Wiik, sekretariatsleder for byutviklingsprosjektet Tenk Tromsø. 

Hun forteller at det var stor motstand i starten, men at omstillingen har gitt resultater. 

– Vi har sett mye av effektene vi ønsket, som er i tråd med miljømålene vi har om å få en dreining over til mer miljøvennlige reisevalg, sier hun. 

Tromsø hadde i flere år en egen drivstoffavgift og ventet derfor med å innføre bompenger. I dag er 15 bomstasjoner på plass rundt byen. Foreløpige vurderinger viser at Tromsø ligger blant kommunene med best måloppnåelse i byvekstavtalen. 

– Vi ligger godt under nullvekstmålet og vi har nedgang i klimagassutslipp fra veitrafikken. Den har det gått ned med 15 prosent. Vi ser samtidig en økning i bruk av buss, sykkel og vintersykkel. Og vi har høy gangandel. I 2024 var det 25 prosent som brukte beina istedenfor å ta bil, sier Wiik. 

Endringsvilje og billig buss 

Tromsø har foreløpig ikke kommet i gang med en større utbygging av sykkelveinettet, men kommunen har bevilget midler til forsterket vinterdrift og reasfaltert store deler av dagens gang- og sykkelveier. 
 
– De positive endringene vi ser hos trafikantene skyldes i hovedsak økt vilje til å reise mer miljøvennlig, kombinert med de restriktive tiltakene. I tillegg har vi et godt busstilbud, med rimelige månedskort og ekspressruter som brukerne har rapportert at de er fornøyde med, sier hun. 

Likevel peker Wiik på visse skyer i horisonten. 

– Vi ser en gryende trafikkvekst ved at daglige reiser har økt, stor elbilandel som kjører mye og vi har en stor vekst i turisme. Det har effekt på transportsystemet og er med på å utfordre nullvekstmålet for oss. 

 

Les også: Bompenger - motstand eller velvilje?