Nytt prosjekt skal identifisere naturverdier

Norge bygges ned bit for bit. Fra 2018 til 2024 forsvant om lag 260 km² natur. Det har konsekvenser for naturen, folkehelsen, økonomien og samfunnssikkerheten.

Prosjektet NaturAktsomhet skal gjøre kunnskap om naturverdier lettere tilgjengelig for dem som tar beslutninger om arealbruk – og bidra til at særlig viktig natur kan identifiseres og tas hensyn til før utbygging finansieres.

Prosjektet har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og gjennomføres av CICERO, NINA, SABIMA, Holth & Winge, Eika Gruppen og Kartverket.

– Klimaet endrer seg og blir mer ekstremt. Samfunnet må tilpasse seg. En arealforvaltning der vi ivaretar natur er en svært viktig del av dette. Derfor trenger vi å tilrettelegge gode klima- og naturdata som alle kan bruke for å ta gode arealbeslutninger, sier avdelingsdirektør ved CICERO, Kristin Thorsrud Teien. Hun har vært med å utvikle samarbeidet om prosjektet.

EU har vedtatt et regelverk med krav til vurdering av bærekraftsrisiko på kort, mellomlang og lang sikt, noe som inkluderer vurderinger av miljø, sosiale forhold og styresett. Naturrisiko inngår i miljøvurderingen. Regelverket stiller krav om at banker skal inkludere bærekraftsrisiko i sine vurderinger av samlet kapitalbehov og som en særlig påvirkning av kredittrisiko.

– Våre saksbehandlere har behov for systemer som innlemmer aktsomhet for natur i kapital- og risikovurderingene våre, sier Anders Firing Aardal i Eika Gruppen.

Skal bidra til bedre arealbeslutninger

NaturAktsomhet er inspirert av at det allerede finnes godt merkede og systematiserte aktsomhetskart over naturfarer som flom og skredområder. Naturfarekart er allerede i bruk i forsikringsbransjen. Men vi har ennå ikke systematisert og merket aktsomhetskart for naturverdier.

– Målet er å hindre gradvis ødeleggelse av naturen ved å synliggjøre spesielt viktige naturområder tidlig nok. Da kan man unngå at nye prosjekter planlegges i slike områder, ettersom det å beskytte naturen bidrar til å redusere klimarisikoen, sier Anne Sophie Daloz, seniorforsker ved CICERO.

Naturen taper ofte i små steg. Hvert enkelt inngrep kan virke lite, men summen av mange beslutninger fører til omfattende tap av biologisk mangfold.

Gir naturen en plass

En viktig problemstilling er hvordan natur- og klimarisiko kan vurderes tidligere i beslutninger om finansiering – før arealforslag sendes inn til kommunene og før store investeringer er gjort.

Forskere og forvaltning ønsker blant annet å undersøke kartdatabase-løsninger for natur- og klimarisiko som bank og finans kan integrere i sine risikovurderings-systemer.

– Kart over særlig viktige naturverdier og naturfarer kan samles på ett sted, merkes som aktsomhetskart og formidles på samme måte i nasjonale kartdatabaser, sier Arvid Lillethun i Kartverket.

Gjennom sammenstilling og standardisering kan slike kart lettere tas inn i eiendomsregistre som banker bruker i bl.a. kredittvurderinger. Da vil risiko for tap av naturverdier og klimarisiko kunne vurderes samtidig med andre heftelser på en eiendom.

Samler kunnskap på ett sted

Prosjektet skal i første fase identifisere kunnskapsgrunnlaget, og teste en prototype for hvordan kart og indikatorer kan gjøre naturinformasjon lettere å forstå for saksbehandlere i bank og finans.

– Vi skal jobbe for at NaturAktsomhet inspirerer bank- og finansnæringen i Norge til å finne felles løsninger for utfordringer ingen enkeltaktør er villig til å løse. Norsk finansnæring har vist vei tidligere med Bank.ID. Når kan vi få se en «aktsomhets.ID» for natur til risikovurderinger ved alle transaksjoner med eiendommer i Norge? Bank- og finansnæringen kan bidra med konkrete løsninger for å redusere bit-for-bit nedbygging av naturen her hjemme, sier David N. Barton, seniorforsker og prosjektleder hos NINA.

 

Artikkelen er skrevet med et utganspunkt i artikkel fra NINA