Kunstig intelligens øker behovet for datasentre

Først, litt om det store globale bildet. Datasentre er mye større utenfor Norge.

– I USA har det vært en enorm utvikling de siste årene. Amerikanerne ser på kunstig intelligens som kritisk viktig, og de opplever at dette er et kappløp de ikke kan melde seg ut av. Målet er å holde tritt med konkurrentene, utvikle stadig mer avanserte modeller og bygge flere datasentre. Samtidig krever modellene mer energi også etter at de er tatt i bruk, sier CICERO-forsker Robbie Andrew, som har fulgt utviklingen tett de siste årene.

Han trekker særlig fram Texas og Virginia, som skiller seg ut med omfattende utbygging av datasentre. Ifølge Andrew handler det både om tilgang på areal og kapasitet, og om at statene har et mindre regulert regelverk enn mange andre steder i USA.

– Når ett datasenter først er bygget, er det enklere å bygge det neste. Kompetansen, prosessene og infrastrukturen er allerede på plass. Det skaper en snøballeffekt, særlig i stater som Texas, sier han.

Lanseringen av ChatGPT i 2022 markerte et vendepunkt. Etter dette har utbyggingen av datasentre skutt fart.

Økt motstand

Samtidig har motstanden mot utviklingen økt. Kritikken handler blant annet om høyt strømforbruk, stort vannforbruk, økte strømpriser og lokal forurensning.

– Både Texas og Virginia er stater med mye industri og økonomiske ressurser til å bygge ut i stor skala. Mange av de største teknologiselskapene har etablert seg her. Men det har altså vokst fram betydelig lokal motstand mot datasentrene, sier Andrew.

Han peker på at USA har omfattende kraftproduksjon basert på blant annet gasskraft, og at det fortsatt bygges nye anlegg. Enkelte datasentre installerer også egne gassturbiner for å sikre nok strøm.

 

– Det fører til høyere CO₂-utslipp og andre former for forurensning. I noen tilfeller har utbyggere startet prosjekter før alle tillatelser var på plass, noe som ikke er uvanlig i Texas. Mange datasentre har også dieselgeneratorer. De skulle egentlig bare brukes i nødsituasjoner, men er i drift langt oftere, sier han.

Andrew sammenligner reaksjonene mot datasenterutbyggingen med konfliktene rundt vindkraftutbygging i Norge.

– Når lokalsamfunn opplever at de ikke blir involvert eller hørt, oppstår det motstand. Men skalaen på datasenterutbyggingen i USA er enorm sammenlignet med det vi har sett i Norge.

Også Kina bygger ut datasentre i høyt tempo, og utviklingen har tiltatt ytterligere som følge av KI-boomen.

– Kina har utviklet effektive modeller og har både kapitalen og evnen til å finne gode løsninger for rask utbygging. De kan bygge et datasenter nærmest over natten dersom de ønsker det. Samtidig mistenkes det at de i stor grad lærer av de amerikanske modellene, sier Andrew.

Norske sentre med ulikt formål

Datasenternæringen vokser raskt også i Norge. Mens det i 2000 bare fantes ett datasenterselskap, finnes det nå 46 operatører som tilbyr kommersielle datasentertjenester. Ifølge masterstudent Ingeborg Undheim innebærer imidlertid begrepet 'datasenter' store forskjeller.

– Datasentre i Norge er ikke bare store strømforbrukere. De er tett koblet til lokal industri, kompetanse og infrastruktur, og fungerer svært ulikt fra sted til sted, sier Undheim, som, tilknyttet forskningssenteret Include nylig har skrevet masteroppgaven sin om datasentre i Norge. Hun så nærmere på tre ulike datasentre - på Økern i Oslo, på Rennesøy i Rogaland og på Røros i Trøndelag. Noe av det hun kom frem til er at datasenter dekker svært ulike virksomheter.

– Green Mountain på Rennesøy er et stort samlokaliseringssenter som selger strøm, kjøling og sikkerhet, Ren Røros Digital er nærmest en lokal IT-avdeling for bedrifter og kommuner, og Oslo-senteret er bygget med tanke på KI og varmegjenvinning. Det er stor forskjell i størrelsen på disse tre. Datasenteret på Røros er på 55 kvadratmeter og utgjør to hyller med serverer, mens senteret på Rennesøy fyller flere haller, forklarer Undheim.

Hun legger vekt på at datasentrene er forskjellige i eierskap og tjenester og hvordan de er knyttet til infrastrukturen og samfunnet ellers.

– Offentlig tilrettelegging har vært viktig for næringsutviklingen på Rennesøy, der kommunen tok økonomisk risiko, oppgraderte infrastrukturen og ga dispensasjoner, sier Undheim, og viser videre til Røros der rollen er annerledes, ved at datasenterselskapet vokste fram som del av det lokale kraftselskapet og kommunen selv er kunde av tjenestene.

– I Oslo derimot, ble prosjektet koblet til mål om sirkulærøkonomi, grønn omstilling og innovasjon, og varmegjenvinning til fjernvarmenettet er et sentralt argument.

 

Les også debattinnlegget USA dominerer KI-kappløpet, med Europa langt etter, skrevet av CICERO-forsker Asbjørn Torvanger