Kommuner i arealskvis

– Kommunene har en nøkkelrolle ​i omstillingen til bærekraftig arealbruk​, de forvalter mye av vårt areal gjennom plan- og bygningsloven, sier Anders Tønnesen, seniorforsker ved CICERO. Han er samfunnsgeograf og har arealforvaltning som et av sine forskningsområder.

Tønnesen viser til Klimakur 2030 – et kunnskapsgrunnlag om hvordan Norge skal nå klimamålene. Kommunene spiller en viktig rolle i klimaomstillingen, hvilket understrekes i både natur- og klimameldingen.

– Kommunene skal forvalte plan- og bygningsloven og de skal få folk til å samarbeide. I tillegg må de helst unngå regional konkurranse, der en kommune for eksempel sier ja til alle former for utbygging, selv om de undergraver klimamål, i frykt for at investeringen heller havner i nabokommunen, sier Tønnesen.

Rydde i gamle planer 

I Norge har 85 kommuner vedtatt arealnøytralitet. Dette innebærer at urørt natur skal stå i fred, eller at nedbygging blir «kompensert» ved restaurering av et tilsvarende areal. For å få til det, er planvask et virkemiddel. Tønnesen forklarer:

– Mange kommuner har store tomtereserver, altså felt som tidligere har vært satt av til utbygginger, for eksempel på 80-90-tallet. Dette er områder som er holdt av, men som ennå ikke er tatt tak i, de ligger bare i planverket som en reserve. Planvask er når man går gjennom slike vedtatte arealplaner og vurderer om de fortsatt er i overensstemmelse med kommunens behov, sier han, og trekker frem Norde Follo som et eksempel.

– De er en pionerkommune på dette området i Norge, ved at de har vedtatt å ta tidligere områder for utbygging ut av kommuneplanen.

 

Skuler på naboen, dobler utbyggingen

Tønnesen presiserer at det kan være vanskelig å enes i en region, eller på landsbasis om hvor og hvordan utbygginger skal skje.

– Det er som å lage en gågate i en by for å minske trafikken, men så kjører alle i nabogaten i istedenfor. Man vil kanskje ha samme trafikkmengde, men belastingen flyttes til en gate som er mindre egnet enn den opprinnelige. Det samme gjelder i norske kommuner – man bygger mer i nabokommunen hvis det er vedtatt byggestopp i én kommune, sier Tønnesen. Han tror løsningen på problemet er å få på plass gode regionale planer og samarbeidsarenaer.

– Det kan ikke være sånn at naboen stikker av med alle utbyggingsmuligheter når én kommune prøver å stramme inn.

Tønnesen viser til en nylig gjennomført NINA-studie som ser på norske kommuners arealbruk, i sammenheng med befolkningsutvikling over en 20-årsperiode.

– 64 kommuner, i stor grad i rurale områder, har nedgang i befolkning, men samtidig øker arealbruken per innbygger. Det betyr trolig mye hyttebygging, med tilhørende infrastruktur. For slike kommuner er det viktig å få bedre innsikt i hvordan befolkning og arbeidsplasser kan opprettholdes, fremfor å jakte på tilgang til nye, store arealer, sier Tønnesen.

Kjøp og salg av natur

Avdelingsdirektør ved CICERO, Kristin Thorsrud Teien har tidligere jobbet ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), blant annet med naturregnskap, som er et metodisk rammeverk for arealbeslutninger.

Hun tar oss tilbake til 2010, Naturmangfoldsåret, der det ble satt nye globale mål for naturmangfold.

– Dette året ble verdsetting av natur satt på agendaen nasjonalt og internasjonalt. Det ble etter hvert en stor debatt i forskningen om hvorvidt det er riktig å sette en pris på natur. Særlig biologer med ulike meninger diskuterte dette, sier hun, og forklarer hva som skapte debatt.

– Mange mener at en verdsetting av natur vil medføre markeder for kjøp og salg, og at dette er feil vei å gå. Problemet er at det er vanskelig å sette en økonomisk verdi på natur og naturgoder. Men når det i liten grad gjøres, vil naturen ofte tape. Hva koster det å ødelegge en elv eller en skog? Det finnes ikke et enkelt svar på det, understreker Thorsrud Teien.

Etter flere år med diskusjoner, har naturregnskap nå blitt en hovedprioritering for regjeringen og følges opp av Klima- og miljødepartementet. Naturregnskap (eller økosystemregnskap) er et rammeverk utviklet av FN, som innebærer en metode for å skaffe oversikt over ulike typer natur og naturgoder og hvor de finnes, uten å sette på prislapp.

Kan skog ofres for Googles lommerusk? 

– Regjeringen jobber nå med å få på plass et regnskap som sier noe om hvilken skog vi har, og hvor viktig den er for fuglelivet, karbonlagring og friluftsliv. Norge må fra neste år rapportere slike naturregnskap til det europeiske statistikkbyrået, forklarer Thorsrud Teien. Hun legger imidlertid raskt til at det som mangler er en internasjonalt vedtatt standard for økonomisk verdsetting. Igjen, fordi det er så vanskelig å sette kroner og øre på natur.

– Det har vært mye debatt om dette med naturavgift. Det må jo koste å bygge i natur. Men hvordan skal man sette den avgiften? Hvis Google kommer og vil bygge en fabrikk der det i dag er en park, blir en høy avgift uansett lommerusk for dem, sier hun.

I den nye Klimameldingen står det at regjeringen vil vurdere en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer.  

– Jeg tror det viktigste er å få på plass et naturregnskap - en oversikt over hva vi faktisk har av verdier. Som beslutningstaker må du i hvert fall vite hva du ødelegger og hvilke konsekvenser det har, før du vedtar en utbygging, sier hun.