Å vite hvor myra ligger

Kartverket har åpne kartdata som viser oss hva vi bruker arealene våre til. Her kan du for eksempel finne ut hvor mange alpinbakker vi har, eller hvor det er skog. Du kan også se hvor mye myr vi har i Norge. Og det er en del. Ifølge noen overslag består rundt seks prosent av Norge av myr. 

Om man lager et kart som kun viser myrområder og ingenting annet, kan man fortsatt enkelt se konturene av landet. På kartet under er alle kartlagte myrer med, som får det til å se ut som om hele landet er en eneste stor myr. Utsnittet av området rundt Trondheim gir et mer realistisk bilde. 

Myr finnes i alle norske kommuner, men noen er våtere enn andre. De lysegrønne kommunene består av under ti prosent myr, mens de mørkegrønne er kommuner hvor over ti prosent av arealet er myr. De to røde kommunene består av over 20 prosent myr: Andøya og Smøla.

Mye myr ennå ikke kartlagt

Generelt har vi god oversikt over myrene i lavlandet. Over tregrensa er det derimot verre med. Dagens mest detaljerte kart over landarealene våre, kalles Arealressurskart FKB-AR5. Det viser blant annet jordbruksareal, skog og myrer. Kartet er basert på feltarbeidet til kartmålere som skulle kartlegge ressursgrunnlaget for jord- og skogbruk i Norge. 

– Kartmålerne stanset ved tregrensa, fordi snaufjellet var mindre interessant i landbrukssammenheng, sier senioringeniør Kjetil Fadnes ved Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

Ifølge analyser fra NIBIO finnes det antageligvis rundt 10 000 km2 mer myr enn hva vi har oversikt over i dag, hovedsakelig over tregrensa. 10 000 km2 tilsvarer størrelsen til Norges største kommune: Kautokeino. Eller ti ganger Sandnes kommune. 

– Det er viktig å få oversikt over dette arealet, slik at kommunene kan ta riktige avgjørelser. Hvis de skal unngå å bygge i myr, så må de vite hvor de er. Det foregår en del bygging over tregrensa også, i form av hytter, veier og lignende, sier Fadnes. 

Ifølge NIBIO er det antageligvis mer myr og våtmark i Midt-Norge og i Nord- Norge, enn vi finner i dagens arealkart. Mens det i sørøst-Norge er noe mindre. 

Ekte problemer løses med kunstig intelligens

Å vite at det er mer myr i kommunen din enn du trodde, er nyttig kunnskap, men har begrenset verdi når du lurer på hvor du skal legge veier eller vindparker - fordi du gjerne ikke vet nøyaktig hvor disse myrene er. Det skal prosjektet “Landsdekkende våtmarksdatasett” (LAVDAS) prøve å gjøre noe med. 

Prosjektet ledes av Kartverket, med deltakelse fra NIBIO, Norsk institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral og Miljødirektoratet. Med på laget har de kunstig intelligens. 

– Vi skal tilpasse  en grunnmodell til å gjenkjenne våtmarksområder, forklarer prosjektleder, senioringeniør i Kartverkets forsknings- og utviklingsavdeling, Carl William Lund.

Å tilpasse en grunnmodell krever stor datakapasitet, og til dette brukes superdatamaskinen LUMI i Finland. Datamaskinene skal mates med bilder fra blant annet satellittene Sentinel 1 og 2, som tar detaljerte bilder av hele kloden, deriblant Norge. 

– Sammen med bildene mates det inn offentlige kartdata, annen sensordata og avledede produkter, som terrengmodeller, indekser og vegetasjonskart. Modellen utvikles i forbindelse med ESA-prosjektet «Foundation Models for Climate and Society», og vil gjennom LAVDAS bli finjustert for å detektere og klassifisere våtmark i Norge, forklarer Lund.
Funnene kontrolleres mot sikre data, for å vurdere hvor godt modellen treffer. 

 

 

Teknologiens begrensninger

Prosjektet er nylig startet opp, og det er usikkert hva som er mulig å identifisere med KI og fjernmålingsdata. Våtmark inkluderer mer enn bare myrområder, det er også områder som for eksempel sumpmark og fukthei. I tillegg finnes det en hel mengde forskjellige typer myr.

Å skille typer myr fra hverandre, og fra andre former for våtmark, basert på bilder tatt 38 000 kilometer oppe i lufta, er imidlertid utfordrende – selv med store mengder data og kraftige datamaskiner. 

– Det kan for eksempel  være vanskelig å se torvlag fra satellittdata. I tillegg kan det være trær på myra, og da vil trekronene skjule det som er under, sier Fadnes ved NIBIO. 

Felles beslutningsgrunnlag

Geir-Harald Strand, forskningsleder ved NIBIO peker på at det allerede finnes mye data om myr tilgjengelig, og at mye av dagens kartdata er korrekt. 

– LAVDAS vil ikke nødvendigvis produsere et helt nytt, heldekkende myr- og våtmarkskart for Norge, men prosjektet kan bidra til å lokalisere manglene og fylle disse hullene i eksisterende kart, sier Strand.  

En brukerundersøkelse prosjektet har gjennomført, viser at enhver forbedring av kartdata er velkommen, og at det er behov for et felles kunnskapsgrunnlag for beslutninger blant kommuner og fylkeskommune.

Dette blir spesielt viktig hvis all myr skal fredes, slik Miljødirektoratet foreslår.