.jpg&w=3840&q=100)
Hvordan påvirker EU-politikken nasjonal klimapolitikk i Danmark og Norge? Foto: Gunnell E. Sandanger/CICERO
Danmark og Norge i møte med EUs klimapolitikk
Hvordan påvirker EU-politikken nasjonal klimapolitikk i Danmark og Norge? En ny analyse fra CICERO, Fridtjof Nansens Institutt og Norsk institutt for bioøkonomi viser at EU-tilknytning, nasjonale mål og institusjonell kapasitet spiller avgjørende roller i hvordan landene implementerer EUs klimapolitikk.
Lars Harald Gulbrandsen
Jørgen Wettestad
Knut Øistad
Her følger en kort oppsummering av notatet:
Danmark, som fullverdig EU-medlem, har tydelige nasjonale klimamål, understøttet av et robust styringssystem. Dette gjør landet godt rustet til å håndtere endringer i EUs klimapolitikk. Norge mangler et klart nasjonalt utslippsmål og har svakere institusjonelle strukturer på klima, noe som gjør implementeringen mer krevende.
Kvotesystemet, (EU Emission trading scheme, ETS og ETS2): I Danmark dekker ETS omtrent 26 % av utslippene, mens det i Norge dekker hele 46 % av totale utslipp, som kan ses i sammenheng med at Norge har mer energiintensiv industri.
.jpg)
Begge landene støtter reformen av systemet, men inkluderingen av skipsfart har fått moderat støtte fra skipsindustrien, delvis fordi sektoren allerede er omfattet av CO2-avgift.
Innføring av karbontoll (CBAM) vekker større motstand i Norge enn i Danmark, som igjen kan knyttes til hvilke sektorer som dominerer og Norges energiintensive industrier, som aluminiumsindustrien.
Innsatsfordeling (Effort-sharing regulation, ESR): Danmark har et ambisiøst klimamål på
70% kutt innen 2030, hvorav 55-65% av kuttene skal gjøres innenfor denne pilaren med landbruk og transport. Norge har ikke formelt innlemmet den reviderte ESR i EØS, men opererer med et 50 % mål. Transportsektoren må ta hovedtyngden av kuttene, og det er forventet at Norge vil bruke fleksibilitetsmekanismer, dvs. kvotekjøp, for å oppnå målet.
.jpg)
Arealbruk (LULUCF): Danmark har satset på skogplanting og CO₂-avgift på landbruk, og er godt posisjonert for å nå sine mål. Norge, med høy grad av skogdekning, sliter med å balansere kortsiktige EU-krav og langsiktige nasjonale mål. For å dekke et utslippsgap har Norge inngått avtale om kjøp av skogkreditter fra Danmark.
Politisk betydning: Danmarks mer stabile og institusjonaliserte klimapolitikk gir forutsigbarhet og bred støtte. I Norge er EU-politikk mer kontroversielt, og svakere institusjoner gjør implementeringen mer sårbar. Likevel har Norge styrket sin klimapolitikk i tråd med EU etter 2022.
Anbefaling: Danmark og Norge viser at utformingen av nasjonal politikk og institusjoner påvirker innføringen og implementeringenav EUs klimapolitikk. Mens Danmark drar nytte av medlemskap og sterke strukturer, bør Norge styrke sin kapasitet og definere tydeligere mål for å møte fremtidens klimakrav.
Her kan du lese hele notatet: "Implementation of EU key climate policies in Denmark and Norway":
