Hva brenner velgerne for i år?

Før Stortingsvalget i 2021, spurte Norstat tusen nordmenn om hvilke saker som var viktigst for dem. «Miljø» havnet på plass nummer to, etter «Sosiale forskjeller i samfunnet». 

Riktignok var det forskjell på by og land, sør og nord. Miljøsaken betydde mest i Oslo og på Vestlandet, og aller minst i Nord-Norge og på Sørlandet.

Like før valget den høsten kom en av rapportene fra FNs klimapanel, som sa tydeligere enn noen gang at klimaendringer fører til ekstremvær over hele kloden, og at vi kan forvente oss mer og kraftigere vær og hetebølger i årene som kommer, spesielt om vi ikke for alvor klarer å få ned verdens utslipp.

– På mange måter bidro rapporten til at klima ble satt på dagsorden i valgkampen, og ledet oppmerksomheten videre til å debattere løsninger, spesielt utslippskutt, sa CICERO-forsker Erlend Hermansen den gangen.

Han spådde at fremtiden til norsk petroleumsindustri ville bli en viktig sak i valget, fordi den var sterkt knyttet til hva som skal til for å kutte kraftig i utslippene.

– Det virker som det går opp for stadig flere at om man skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader, vil det kreve en enorm innsats, og man har dårlig tid. Det betyr at alle fossile utslipp må bort, som altså har ført til at oljen er blitt et viktig tema, sa Hermansen, og konkluderte med at drivstoffpriser og CO₂-avgift dermed ble viktige valgkampsaker.

I dag, fire år senere, reflekterer Hermansen over at klimasaken kunne gå fra en stor og viktig sak, til at noen partier snarere konkurrerer om å snakke ned klimapolitiske initiativer og fremheve andre saker i stedet. Krigen i Ukraina og inflasjonen i kjølvannet av pandemien bidro sterkt til å dreie oppmerksomhet bort fra klimasaken, mener han.

– Klimaomstilling vil aldri være lineært, det vil gå i rykk og napp, fremskritt og tilbakeslag. Men verken klimasaken eller naturkrisen forsvinner av seg selv, sier Hermansen.

Fortsatt vind i kraftdebatten?

Utbygging av vindkraft i Norge skapte mye bråk lokalt før kommunevalget i 2019, og ble fortsatt løftet frem som en klimafloke i 2021. Året etter var preget av stor optimisme rundt havvind som et nytt norsk industrieventyr, før det fikk merkelappen «subsidiesluk». Snakker velgerne fortsatt om vindkraft i 2025?

– Vindkraft engasjerer og er fortsatt en sak som splitter befolkningen. Vi ser at de som argumenterer for og imot vindkraft har helt ulike virkelighetsoppfatninger, og begge sidene mener motparten tar feil eller misforstår – enten det gjelder behovet for mer kraft eller hva som eventuelt skal løse det behovet, sier forskningsleder på CICERO, Merethe Dotterud Leiren.

Hun utdyper at de som er for vindkraft, er opptatt av lokal verdiskaping og å sikre egen energitilførsel, mens de som er imot er mer opptatte av å bevare lokale og nasjonale naturverdier og kanskje ikke ønsker å se og høre vindturbiner i eget nabolag.  

– Motstand knyttet til havvindutbygging handler mye om at flytende havvindteknologi er kostbar. Havvind er stort og komplekst, noe som gjør at internasjonalt samarbeid kan være bra, fordi vi da kan gå lenger til havs og fange mer vind. Lønnsomheten blir også bedre når vi kan betjene markeder i andre land. Men folk gir uttrykk for at de ønsker nasjonal kontroll, er opptatt av eierskap og hvem som skal bruke strømmen, sier Leiren. Hun påpeker også at det er en økt interesse for kjernekraft som et alternativ til vindkraft.

Unge (menn) går mot høyre

Så, hvor trykker skoen for velgerne i år? Hva er de mest opptatt av? Vi spør Johannes Bergh. Han leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

– Det er veldig stor forskjell på valget for fire år siden og det vi står overfor nå. Klimasaken var viktig høsten 2021, særlig fordi rapporten fra FNs klimapanel kom samtidig. Men det store bildet, og ulike målinger, viser at velgerne er mindre opptatt av klima- og miljøpolitikk i år, sier Bergh.

Han trekker særlig frem de unge og deres bevegelse bort fra klimasaker og i retning høyresiden i politikken, med skattepolitikk og personlig økonomi som de viktigste sakene.

– Høyrebølgen har vært kjennetegnet av en motstand. Mange mener klima har gått for langt, med for stor inngripen i folks liv, spesielt når det gjelder avgifter, sier Bergh.

Selv om det relativt sett er en betydelig endring fra 2021, og utryggheten i verden bidrar til bekymring for personlig økonomi, tollsatser og krig, har mange velgere fortsatt klima og miljø høyt oppe på listen over saker de bryr seg om.

– For fire år siden trodde mange at pandemien skulle bli en stor politisk sak ved valget, men det ble det jo ikke. Man vet aldri helt hva som slår inn. Klimasaken er en av de mest alvorlige i vår tid, og konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere for folk. Hvordan det håndteres politisk vil også bli viktigere for hvert år, slår Bergh fast.

Stabile meninger hos velgerne

CICERO gjennomfører årlig en spørreundersøkelse med cirka 4000 respondenter. Her måles nordmenns oppfatninger, handlinger, normer og holdninger som er relevante for klimaomstilling. CICERO-forsker Marianne Aasen leder arbeidet med undersøkelsen, og forteller at årets tall viser generelt stor støtte til at Norge bør bygge ut kjernekraft.

– Støtten til kjernekraft er høyere enn støtten til vindkraft på land, og høy i alle velgergrupper. Utbygging av nye vassdrag får også betydelig støtte, sier hun.

Les hele saken: Nordmenn mer positive til kjernekraft enn vindkraft