Hvor skal vi? Mangelen på klart definerte mål innebærer en risiko for svakere klimastyring, ifølge CICERO-forskere. Støre i valgkampmodus, juli 2025. Foto: Arbeiderpartiet
Når Klimameldingen skal følges opp av en ny regjering
Klimameldingen som kom i vår, manglet konkrete mål, og inneholdt lite spesifikk politikk for å kutte klimagassutslipp i Norge. Hvordan skal ny regjering følge opp Klimameldingen og sørge for å få fart på omstillingen?
Tirsdag 12. august samler vi forskere og politikere i Arendal og stiller nettopp disse spørsmålene. Møt oss i Grids bakgård eller følg med på stream.
Flere stemmer har uttalt seg etter Klimameldingen ble lagt frem. Mange mener den mangler konkrete kuttmål, virkemidler og tiltak.
Seniorforsker Erlend Hermansen legger særlig vekt på at Klimameldingen ikke definerer hvor mye som skal kuttes i Norge, EU og internasjonalt.
– Om Stortinget ville, så hadde det vært fullt mulig å definere hvor mye utslipp som skal kuttes hvor. Miljødirektoratets forslag til nytt klimamål la jo nettopp opp til et nasjonalt minstemål for å sikre klimaomstilling i Norge, samtidig som vi kunne fortsette samarbeidet med EU, sier Erlend Hermansen, seniorforsker ved CICERO.
Han mener mangelen på klart definerte mål innebærer en risiko for svakere klimastyring.
– Når du ikke har definert hvor du skal, blir det langt vanskeligere å navigere, slår han fast.
Hans kollega, Steffen Kallbekken mener at Klimameldingen inneholder mange fine visjoner, men at den mangler konkrete virkemidler for å realisere dem.
– For CO₂-avgifter trenger vi en klar plan for opptrapping utover 2030, så næringslivet vet hva de skal forholde seg til og kan begynne tidlig med å investere i omstillingen, sier han.
Kallbekken legger også vekt på at en tidslinje for utfasing av fossilt brensel kan være en god ide, men at den må fylles med klare tiltak og virkemidler, for eksempel slik regjeringen gjorde for å fase ut fossil oppvarming i boliger.
Norge henger etter
Elin Lerum Boasson, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO og tilknyttet CICERO, satt inntil nylig som medlem i Det svenske klimapolitiske rådet. Hun har erfart at mange europeiske land har trappet opp sin klimastyring de siste årene, mens Norge stort sett har latt være.
– Mangelen på nasjonale klimamål, klimaråd og et sterkt klimadepartement vil gjøre det vanskelig for Norge å fortsette å kutte utslipp og innfri krav i EUs klimalovgivning. Forhåpentligvis vil en ny regjering etter valget rette opp noen av svakhetene i det norske styringssystemet, sier hun.
Boasson, Hermansen og Kallbekken holder innlegg på arrangementet om Klimameldingen i Arendal på tirsdag. De etterfølges av et panel med Astrid Hoem, statssekretær i Klima- og miljødepartementet (AP), Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel (Venstre), Michael Tetzschner (Høyre) og Lars Haltbrekken, nestleder i SV og medlem i energi- og miljøkomiteen. De vil bli utfordret på hvordan deres parti skal følge opp Klimameldingen hvis de blir sittende i regjering til høsten.
