Klimakampen uten USA

Aamodt har deltatt på FNs klimaforhandlinger (COP) i en årrekke og sett hvilken tyngde USA har hatt i forhandlingene. Når de nå vil melde seg helt ut av klimakonvensjonen, blir det enda vanskeligere å få ned utslippene i det tempoet Parisavtalen forutsetter.

– USA skaper ikke bare usikkerhet på klimafeltet. Når Trump skaper geopolitisk ustabilitet, kommer andre politiske konflikter høyt på dagsorden. Det fortrenger klimaarbeidet og gjør at det fremstår som mindre akutt, sier hun.

Likevel opplevde Aamodt under klimaforhandlingene i Brasil i høst at samarbeidet består, også uten USA.

– Klimasamarbeidet rakner ikke. De fleste landene står fortsatt ved sine forpliktelser, og ser at det er langt mer å tape på å ikke handle, sier hun.

Aamodt peker blant annet på at Kina har sterke økonomiske interesser i grønn omstilling, mens økende virkninger av klimaendringene i India gjør at politiske og økonomiske aktører ser behovet for endringer i utviklingen framover.

– Ser man klimasamarbeidet som en langsiktig prosess, forankret i FNs klimakonvensjon, går arbeidet videre uten USA. Men ambisjonene hadde nok vært høyere dersom USA hadde presset på, klima et globalt problem som bare kan løses i fellesskap, understreker Aamodt.

Fraværet rammer særlig land med størst behov for raske tiltak.

– Det er små øystater og andre sårbare land og samfunn som taper mest. De trenger klimahandling, finansiering og politisk støtte, og her kunne USA spilt en langt viktigere rolle, sier hun.

Samarbeid i nye former

Når Aamodt ser frem mot 2026, mener hun det er positivt at USAs tilbaketrekning ikke ser ut til å smitte over på andre land.

– Klimaarbeidet går fremover i de fleste deler av verden. Ingen ser ut til å følge USAs eksempel, og det er et viktig signal, sier hun.

Samtidig erkjenner hun at det multilaterale samarbeidet blir mer krevende når en av de største aktørene trekker seg tilbake. Resultatet er at mindre grupper av land i større grad samarbeider om konkrete løsninger, særlig innen fornybar energi og nye økonomiske muligheter.

– Det alvorlige er at det internasjonale systemet som ble bygget opp etter andre verdenskrig, utfordres av landet som selv har vært garantisten for det. Samtidig forsvinner oppmerksomhet og ressurser fra klima, når stadig flere land må bruke mer penger på militæret og forsvar i en ustabil verden, sier Aamodt.

Fortsatt et klimafellesskap

Tidligere i 2025 valgte Trump-administrasjonen å legge ned sekretariatet til en av IPCC (FNs klimapanel) sine arbeidsgrupper og unnlot å nominere forfattere til den neste hovedrapporten.

Nå har Trump kunngjort at USA skal trekke seg ut av klimapanelet. Deltakelse i arbeidet til FNs klimapanel er åpent for alle land som er medlem av FN eller Verdens meteorologiorganisasjon.

– Alle lands synspunkter er viktige når klimapanelet skriver sine rapporter, men forfatterne til den neste runden med IPCC-rapporter er allerede valgt og deres arbeid påvirkes ikke direkte av at USA ikke lenger ønsker å være medlem. Dette gjelder også de amerikanske forskere som i denne runden er nominert gjennom American Geophysical Union, sier CICEROs kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs. Han presiserer at å gjenoppta deltakelsen i arbeidet til klimapanelet ikke trenger å godkjennes av kongressen.

– Det vil derfor være enklere for en senere president å melde USA inn igjen, sier han.

Leder for IPCC, Jim Skea bekrefter også at panelet fortsetter å fatte beslutninger ved konsensus mellom medlemslandene på sine ordinære plenumsmøter.

– Vårt hovedmål er fortsatt å levere klimapanelets rapporter, sier Skea. 

 

Les også: Ingen kan løse klimaproblemet alene