– Ingen kan løse klimaproblemet alene

Fuglestvedt startet sitt arbeid i IPCC da han ble hovedforfatter i 2010.

– Da åpnet det seg en verden jeg ikke hadde sett før. Jeg hadde arbeidet mest med europeiske og amerikanske forskere frem til da, men i IPCC legges det stor vekt på at det skal være bred involvering mellom alle regionene i verden, sier han, og understreker at det å se hvordan klimaproblemene oppfattes og kommer til uttrykk andre steder i verden, har vært veldig givende og lærerikt.

Klimapanelets rapporter skrives ikke med et vestlig perspektiv, alle vinklinger skal tas med. For å klare det, trengs et godt samarbeid på tvers av regioner og fra både det globale sør og nord. Fuglestvedt sier at det stadig er et ønske i panelet om å ytterligere forbedre inkludering og samarbeidet mellom regionene.

– Å få til en balansert involvering er viktig for IPCC. Og det har vært en positiv utvikling gjennom årene. Både balanse mellom regioner, kjønn, erfarne og nye forfattere er viktig for å få til gode og relevante rapporter, slår han fast.

Ulik bakgrunn, mye læring

I skriveprosessene legges det vekt på involvering mellom forfattere fra ulike verdensdeler og ulike fagbakgrunner.

Fuglestvedt har erfart at samarbeidet i skriving av kapitler kan fungere veldig godt.

– Det er viktig å forstå hverandres perspektiver og lytte til det som er utenfor ens eget kompetansefelt. Jeg har lært mye av forfatterteam der folk har ulike faglige bakgrunner, sier han.

Klimapanelets møter er spredt rundt på alle klodens kontinenter. Fuglestvedt er sikker på at det har vært en styrke for arbeidet.

– Hvis møtene bare hadde vært i Europa hadde det ikke gitt nok involvering til prosessen. Det er alltid tilleggsarrangementer og en mulighet for lokale arrangement der formidling og diskusjon finner sted, så det er mye å lære om land og lokale og regionale klimautfordringer, sier han.

Usikre tider

Situasjonen i IPCC i dag er vanskelig. CICEROs kommunikasjonsdirektør, Christian Bjørnæs forklarer:

– Trump-administrasjonen har lagt ned sekretariatet til arbeidsgruppe 3 og godkjente ikke at arbeidsgruppens to vitenskapelige ledere deltok på et plenumsmøte i Kina nylig, der innholdet i de kommende hovedrapportene skulle bestemmes. Foreløpig er det ikke noe løsning på bordet for hvordan en slik støttestab for forskerne skal organiseres og finansieres, sier han, og legger til at uten denne funksjonen kan rapportenes fremdrift bli forsinket.

Det ser imidlertid ut til at det blir en ordning for å nominere amerikanske forskeresom forfattere til neste hovedrapport, men Bjørnæs fastslår at USA er en svært viktig aktør i det internasjonale klimaarbeidet og at det er helt avgjørende å ha forskere derfra med i IPCC arbeidet. Ingen amerikanske delegater var til stede på planleggingsmøtet i Kina.

Ny rapport krever god dialog

Jan Fuglestvedt peker på at et godt samarbeid er særlig viktig nå fordi panelet er i starten av en ny syklus, og planlegging av en ny hovedrapport.

– Nå som vi ligger an til å krysse 1,5 graders nivået, vi ser omfattende effekter av oppvarmingen, og vi sitter med mye ny kunnskap og ny forsking, er kunnskap om løsninger enda viktigere. Da er det også ekstra viktig med godt samarbeid, fastslår Fuglestvedt. 

Gjennom alle sine år i IPCC trekker han særlig frem samarbeidet om spesialrapporten om 1,5 grader som et høydepunkt – der alle arbeidsgruppene i klimapanelet jobbet sammen med et bredt faglig team og skrev en relevant og nyttig rapport.

– Klimaproblemet er en enorm samarbeidsutfordring på flere skalere, fra det lokale til det global. Ikke noe fag eller land eller sektor kan løse det alene. Problemet krever unike former for samarbeid, oppsummerer han.