Valg i Brasil

20. oktober organiserte CICERO senter for klimaforskning et seminar i regi av forskningsprosjektet GREENLEAP som ledes seniorforsker Solveig Aamodt ved CICERO, og samarbeider med Globe, senter for global bærekraft ved UiO, NIBR ved OsloMet og Universidad del Rosario in Bogotá, Colombia. 

Benedicte Bull, professor ved Globe, Senter for global bærekraft ledet samtalen. Hun la vekt på den store betydningen Brasil har for Norge, særlig i klimapolitikk og multilateralt engasjement, og at presidentvalget er svært viktig for hvordan forholdet til Brasil utvikler seg.   

Stemmemønsteret i Brasil

Forskningsprofessor Yuri Kasahara ved Oslo Met innledet med en analyse av valgresultatenene fra første valgomgang. Flávio Bolsonaro fikk cirka to prosentpoeng høyere oppslutning enn Lula, og de regionale stemmemønsteret fra 2022 gjentok seg i stor grad i dette valget, med flertall for Lula i nordøst og for Bolsonaro i sør og sentrum-vest.  

Kasahara viste at Lulas oppslutning har svekket seg i de folkerike delstatene São Paulo, Rio de Janeiro og Minas Gerais, som til sammen utgjør rundt 40 prosent av befolkningen, og at dette gjør Lulas vei til seier svært krevende. I tillegg til presidentvalg, var det 4. oktober også valg til Representantenes hus og Senatet in den brasilianske Kongressen. Sammensetningen av Kongressen legger sterke føringer på hva en ny president faktisk kan få gjennomført. I Senatet vant Bolsonaros Liberale Parti (PL) 24 nye seter og ble det største partiet i nasjonalforsamlingen på 40 år med 121 representanter, primært på bekostning av sentrum-høyrepartiene snarere enn venstresiden. Kasahara påpekte at dette gir Flavio Bolsonaro et sterkere parlamentarisk grunnlag hvis han vinner presidentvalget, mens en eventuell Lula-regjering ville møte en mer organisert høyreopposisjon enn i forrige periode. 

Torkjell Leira, som er i Rio de Janeiro og følger valgkampinnspurten direkte, beskrev stemningen som langt mer engasjert nå før andre valgomgang enn den var før første valgomgang. Det er betydelig spontan mobilisering i gatene fra prodemokratiske krefter, inkludert studenter og fagforeninger. Han sier at valgkampen i første omgang ble dominert av den store korrupsjonsskandalen rundt “Banco Master”, og at lekkasjer fra denne politietterforskningen, tilrettelagt av en høyesterettsdommer utnevnt av Jair Bolsonaro, tåkela debatten til fordel for Flávio Bolsonaro. Leira karakteriserte Flavio Bolsonaro som en "teflonkandidat" med mange korrupsjonsanklager som ikke fester seg i form av lavere velgeroppslutning. 

Klimapolitikk

Anders Haug Larsen fra Regnskogsfondet pekte på ferske tall som viste at avskogingen i brasiliansk Amazonas aldri har vært målt lavere. Han understrekte at den viktigste forskjellen mellom Jair Bolsonaro og Lula ikke har vært nye lover eller veldig ulike budsjetter, men håndhevelsen av eksisterende lovverk og det politiske signalet om at ulovlig avskoging ville bli straffet. Haug uttrykte skepsis til Flávio Bolsonaros løfter om å stanse ulovlig avskoging innen 2029, og antyder at en ny Bolsonaro-regjering snarere kan tenkes å ville forsøke å lovliggjøre mer avskoging gjennom endringer i skoglovgivningen.  

Seniorforsker Solveig Aamodt ved CICERO trakk fram at Bolsonaros skogvern kan forventes å i større grad vektlegge sikkerhet, ressursutnyttelse og militært nærvær, mens sivile aktører som urfolk, miljøorganisasjoner og lokalsamfunn antagelig vil miste innflytelse og involvering i prosesser.  

Hun fremhever videre at Brasil under Lula har spilt en viktig rolle i multilateralt samarbeid og som brobygger mellom det globale nord og sør i internasjonale forhandlinger, og at en Bolsonaro-regjering sannsynligvis vil svekke denne rollen betydelig. Bolsonaro har programfestet at han ønsker en tettere tilknytning til USA og Israel på bekostning av samarbeid med det globale sør, og det er nærliggende å tro at et Bolsonaro-styrt Brasil vil legge mye mindre vekt på multilateralt samarbeid, særlig innenfor klimapolitikk, handel og urfolks rettigheter. 

På spørsmål om militærets rolle ved et eventuelt tett valgresultat, ga Kasahara uttrykk for at han anså risikoen for militær intervensjon som relativt lav, blant annet fordi militæret hadde holdt seg borte fra valgkampen. 

Når det gjelder Lulas gode tall for redusert avskoging, påpekte Aamodt at Lula ikke er en utpreget klimapolitiker, men snarere en pragmatisk politiker som gir ministrene stor frihet, noe som forklarer at heller ikke nåværende regjeringen alltid drar i samme retning. Det har vært målrettet innsats mot avskoging, samtidig som regjeringen også ønsker mer oljeutvinning og Lula har åpnet for enklere miljøutredninger for strategisk viktige prosjekter. Til slutt minnet Haug Larsen om at Brasil er mer enn regjeringen, og at et sterkt sivilsamfunn kan spille en avgjørende rolle uavhengig av valgutfallet.