Nedgang i globale co₂-utslipp i år

– En nedgang i utslippene ett år betyr ikke at vi har nådd utslippstoppen hvis ikke nedgangen er drevet av strukturelle endringer. Raskere utbygging av sol- og vindkraft, batterier og elektriske kjøretøy bidrar til å redusere utslippene i flere titalls land og bremser utslippsveksten i mange flere. Men endringene er foreløpig ikke tilstrekkelige til å sikre varig nedgang i de globale utslippene, sier Glen Peters, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og en del av lederteamet i Global Carbon Project.  
 
10. november offentliggjorde Global Carbon Project (GCP) sin 21. årlige analyse av utviklingen i de globale utslippene av klimagassen CO₂ i tidsskriftet Earth System Science Data Discussions for åpen fagfellevurdering.  

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder¹ som olje, naturgass, kull og sement er ventet å gå ned med cirka 0,4 prosent i 2026. Tallet inneholder noe usikkerhet da året ennå ikke er omme. Denne nedgangen var ikke ventet ved starten av 2026, og skyldes først og fremst redusert tilgang på olje og gass som følge av konfliktene i Iran og Ukraina, i kombinasjon med utviklingstrekk som allerede har bidratt til å bremse utslippsveksten. 

Responsen på den pågående krisen kan føre til en mer langvarig reduksjon i utslippsveksten enn etter COVID-19-pandemien eller finanskrisen. Denne gangen er krisen knyttet til tilgangen til olje og gass, og ikke til forhold utenfor energisystemet, som finansmarkeder eller en pandemi. 

I løpet av det siste tiåret har 40 land hatt nedgang i utslippene sine samtidig som de har hatt økonomisk vekst. Disse landene utgjør 26 prosent av de globale utslippene i perioden 2016-2025. I tiåret før (2006–2015) var det kun 22 land som hadde tilsvarende utslippsreduksjoner. 

 

• Det er ventet en nedgang i CO₂-utslippene fra olje på 1,9 prosent. Det er nedgang i alle verdensregioner, i internasjonal skipsfart og internasjonal luftfart. 

• Det er ventet en nedgang i CO₂-utslippene fra gass på 0,3 prosent. Nedgangen i Kina oppveies av økte utslipp i USA og et sammensatt bilde i resten av verden. 

•  CO₂-utslippene fra kull er ventet å øke med 0,6 prosent i 2026. Kraftig økning i India og en liten økning i Kina oppveies delvis av kraftig nedgang i USA og EU (EU27). 

I Kina, som står for 32 prosent av de globale utslippene, er det i 2026 ventet en nedgang i CO₂-utslippene på 0,9 prosent, etter to år med lav utslippsvekst.  Oljeforbruket gikk betydelig ned, og naturgassforbruket gikk også litt ned. Kullforbruket økte sannsynligvis litt, men veksten er liten i forhold til usikkerhetsmarginen, så forbruket kan ha vært flatt eller gått ned. 

Det har vært mye diskusjon om hvorvidt kinesiske utslipp har nådd toppen. Nedgang ett år innebærer ikke nødvendigvis en varig nedgang, men utslippene i Kina har vokst lite eller ingenting de tre siste årene. 

–  Samlet oljeforbruk kan ha falt mer enn 5 prosent, og prognoser fra før Hormuz-krisen anslo allerede at oljeforbruket i transportsektoren skulle nå toppen i år eller neste år, takket være elektrifisering og lavere vekst, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO, som framskriver utslippene fra Kina for Global Carbon Project. 

–  Bruken av kull kan ha økt så vidt på grunn av voksende strømforbruk. Men veksten er liten i forhold til usikkerheten, så kullforbruket kan ha vært flatt eller ha falt. Uansett har økt sol- og vindkraft og andre ikke-fossile kilder dekket det aller meste av økningen i strømforbruket, sier Korsbakken, men advarer:  
– Den kinesiske økonomien har gått tregt de siste årene. Tidligere har fornyet økonomisk vekst ofte kommet fra sektorer med høyt energiforbruk og høye utslipp. Mye tyder på at det ikke vil skje i samme grad denne gangen, men det er likevel for tidlig å si om Kinas CO₂- utslipp endelig er forbi toppen. 

Utslippene i USA – som utgjør 13 prosent av de globale utslippene – er ventet å gå ned med 1,3 prosent. Utslippene fra kull fortsetter å gå nedover slik de har gjort lenge, mens gass får en svak økning. Samtidig tyder nedgangen i utslippene fra olje på at USA ikke var immun mot konsekvensene av Iran-konflikten. 

– Utslippene i USA følger fortsatt en nedadgående trend, selv om 2025 var et unntak på grunn av en kaldere vinter og høyere priser på naturgass. I 2026 ser vi at utviklingen er tilbake på det langsiktige sporet. Til tross for den føderale politikken fortsetter veksten i fornybar energi og batterier å være sterk, sier Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO. Andrew er en del av lederteamet i Global Carbon Project, gjør beregningene av globale utslipp fra fossile kilder og fremskriver utslippene fra India og EU. 

I India, som står for 8 prosent av de globale utslippene, er utslippene ventet å øke med 4,4 prosent. Dette er betydelig høyere enn den gjennomsnittlige årlige utslippsveksten på 3,5 prosent det siste tiåret. Økningen skyldes kraftig vekst i utslippene fra kull (5,9 prosent) som delvis oppveies av en nedgang i utslippene fra olje. 

– En del av forklaringen på den kraftigere utslippsveksten i India i år er ganske enkelt været. En relativt tørr monsun førte til høyere temperaturer og økt behov for kjøling, samtidig som fjoråret hadde en relativt våt monsun, sier Andrew. 

Utslippene i EU, som utgjør 6 prosent av de globale utslippene, er ventet å gå ned med 1,5 prosent, med reduksjon i kull, olje, gass og sement. 

– Utslippene i EU har gått ned over lengre tid, drevet blant annet av ambisiøs politikk. Samtidig har nedgangen i kjernekraftproduksjonen gjort oppgaven vanskeligere, men utbyggingen av fornybar energi fortsetter i høyt tempo, sier Andrew. 

I Japan, som står for 2,5 prosent av de globale utslippene, er utslippene ventet å gå ned med 1,0 prosent i 2026, og fortsetter dermed den langsiktige nedgangen. 

– I Japan gikk utslippene fra gass betydelig ned som følge av konflikten i Midtøsten. Samtidig økte utslippene fra kull fordi kull har kompensert for nedgangen i gassforbruket, sier Taro Kunimitsu, seniorforsker ved CICERO, som framskriver utslippene fra Japan. 

Utslippene for internasjonal luftfart (1,5 prosent av globale utslipp) og internasjonal skipsfart (1,7 prosent av globale utslipp) er også ventet å gå ned med 1,0 prosent hver. 

–  Endringen i internasjonal luftfart i 2026 er stor. Den ventede nedgangen i utslippene på 1,0 prosent i 2026 må sees opp mot at bransjen ved starten av året anslo en vekst på 5 prosent. Konflikten i Midtøsten har hatt innvirkning på luftfarten, men effekten vil trolig være kortvarig, sier Andrew. 

For resten av verden samlet, som står for 38 prosent av de globale utslippene, er utslippene ventet å gå ned med 0,7 prosent i 2026. Den største delen av nedgangen skyldes lavere oljebruk som følge av høyere priser og begrensninger i den globale oljeforsyningen.

Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp, men Andrew kan likevel si noe om hvilken vei det kan gå i 2026.  

–  I Norge har vi sett en nedgang i utslipp de siste ti årene, og selv om ikke alle dataene er på plass ennå, ser det ut som at utslippene fortsetter å gå nedover i 2026, sier Andrew. Hovedgrunnen til dette er veitrafikken, hvor andelen av elbiler i den norske bilparken har nådd 35,5 prosent. I 2026 vil utslippene fra veitrafikk trolig gå ned med ca. 4 prosent. 

I tillegg til veitrafikk, er det tegn til at utslipp fra innenlands skipsfart har gått ned: SSB-data viser en nedgang i salg av marine gassoljer i 2026 sammenlignet med i fjor. 

I industrisektoren ser vi at noen store anlegg har hatt noe redusert aktivitet i 2026, enten på grunn av brann, vedlikehold, eller for å unngå de høye energiprisene. Yaras ammoniakkanlegg ble stanset i sju uker for vedlikehold, noe som direkte medfører reduserte utslipp. I tillegg er det i 2026 økt fangst av CO₂ fra sementfabrikken i Brevik. 

Innen olje- og gassproduksjon viser månedlige data en nedgang i fakling i år samt en økning i forbruk av gass i onshore-turbinene. Samlet sett kan det peke på en liten nedgang i utslipp. Sektoren har kuttet sine utslipp med over 25 prosent siden toppåret 2015. 

–  Alt i alt, peker de tilgjengelige dataene mot en liten nedgang i utslipp i Norge i 2026, sier Andrew. 
 

De totale CO₂-utslippene inkluderer både estimater for CO₂-utslipp fra fossile kilder og CO₂ -utslipp fra arealbruksendringer. 

Netto globale CO₂-utslipp fra arealbruksendringer (LUC²) har i gjennomsnitt vært 4,9 milliarder tonn CO₂ årlig de siste ti årene (2016-2025) med en svak økning ventet i 2026. Til tross for dette har utslippene fra arealbruksendringer vist en nedadgående trend gjennom det siste tiåret. 

De totale utslippene (fra både fossile kilder og arealbruksendringer) har vokst med 0,3 prosent per år de siste ti årene (2016-2025) sammenliknet med en vekst på 1,7 prosent i forrige tiår (2006-2015). Økningen i fossile CO₂-utslipp kompenseres av nedgangen i CO₂-utslipp fra arealbruksendringer. 

Totale CO₂-utslipp var 42,8 milliarder tonn CO₂ i 2025, med et noe høyere foreløpig estimat på 43,3 milliarder tonn CO₂ i 2026. Den store usikkerheten knyttet til estimatet for 2026 gjør en ytterligere tolkning vanskelig. 

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren økte med 2,1 ppm (parts per million) i 2025 og er ventet å øke med 2,2 ppm i 2026. Økningene de siste to årene har vært lave sammenlignet med rekordøkningen på 3,7 ppm i 2024 og gjennomsnittet på 2,5 ppm per år det siste tiåret. co₂-konsentrasjonen i atmosfæren er ventet å nå 428 ppm i 2025, 53 prosent høyere enn før-industrielle nivåer. 

El Niño har stor betydning for karbonkretsløpet. Verden er fortsatt i ferd med å hente seg inn etter en kraftig El Niño for tre år siden, samtidig som en rekordsterk El Niño er i ferd med å utvikle seg gjennom 2026. 

– Effekten av El Niño på karbonkretsløpet kommer med en forsinkelse. Det gjør at vi forventer sterk vekst i CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren og et svekket karbonopptak på land i 2027, sier Peters. 

Naturlig karbonopptak på land og i havet absorberer omtrent halvparten av globale CO₂-utslipp. Landjorda og havet har i gjennomsnitt tatt opp henholdsvis 22 og 27 prosent av de totale CO₂-utslippene det siste tiåret. 

Karbonopptaket på land ble betydelig svekket i 2024 som følge av El Niño, men var i 2025 tilbake på nivået fra før El Niño. Foreløpige estimater tyder på at opptaket på land vil styrkes ytterligere i 2026. 

– Det er positivt å se at karbonopptaket på land er i ferd med å hente seg inn igjen etter forrige El Niño. Samtidig gjenstår det å se hvilke langsiktige konsekvenser to sterke El Niño-hendelser vil ha, på toppen av den generelle globale oppvarmingen som allerede legger press på tropiske økosystemer, sier Kjetil Aas, seniorforsker ved CICERO, som har bidratt med beregninger av landopptaket for Global Carbon Project. 

....................................................................................................................................................

Fotnoter

1 Beregningene av de globale CO₂–utslippene fra fossile kilder som presenteres her inkluderer forbrenning av kull, olje, og gass og kjemiske prosesser som produksjon av sement. Den globale totalen inkluderer det begrensede CO₂-opptaket ved sementkarbonatisering. 

2 Netto co₂-utslipp fra arealbruksendringer viser til utslipp, men også opptak, fra avskoging, påskoging, gjenskoging, hogst og gjengroing. De inkluderer ikke co₂-fluxer fra vegetasjon som respons på endret co₂-konsentrasjon og klima.