×
CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans
Klimapolitikk
Klimasystemet
Konsekvenser
Lokale løsninger
Globale utslipp

Borgar Aamaas

Senior Researcher

Telefon: +47 22 00 47 09 /

E-post: borgar.aamaas@cicero.oslo.no

Scopus ResearcherID

Borgar Aamaas er forsker med meteorologibakgrunn.

Han har utdannelse i meteorologi og klima fra Universitet i Oslo (UiO), fra bachelor- til doktorgrad. Bachelorgraden (2004-2007) var i fysikk, astronomi og meteorologi, med spesialisering i meteorologi og oseanografi. Mastergraden (2007-2009) var i geofag, med spesialisering i meteorologi og oseanografi. Masteroppgava handlet om sot i snø på Svalbard med tittelen: “Elemental carbon in Svalbard snow from local sources and its impact on surface albedo.” Tre år av studietida studerte han på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i Longyearbyen. I perioden 2014-2016 tok han en Philosophiae doctor (Ph.d.) i geofag, med spesialisering i meteorologi og oseanografi, ved UiO. Doktorgradens tema var klima og utslipp fra transportsektoren med tittelen “Developing, evaluating, and applying emission metrics for the assessment of the climate impact of transportation.”

Han har vært ansatt på CICERO siden september 2010. I perioden september 2010 – februar 2011 var han forskningsassistent, etter det forsker 3 frem til mars 2016. Nå er han forsker 2 (senior researcher). Ved CICERO er han leder for bedriftsgruppa i fagforeningen Tekna. Siden mai 2016 er han styremedlem i fagnettverket Tekna Forskerne.

Tidligere var han vitenskapelig assistent på UNIS (september 2009 – mai 2010). Han var også styremedlem på UNIS i perioden august 2008 – juli 2009.

Han var bidragsyter i kapittel 8 i den første delrapporten fra FNs klimapanels femte hovedrapport publisert i 2013. I tillegg til å forske og publisere vitenskaplige artikler er han en aktiv fagformidler og skribent, med ca. 20 populærvitenskapelige foredrag i året om klima. For en fullstendig og oppdatert liste over publikasjoner og foredrag, både vitenskapelige og populærvitenskapelige, i tillegg til mediaopptredener, gå til CRIStin. Hans forskning er også tilgjengelig via Google Scholar eller via linkene til Scopus og ResearcherID over.

Modellene han bruker er i hovedsak såkalte emission metrics og Oslo Simple Climate Model. Han er interessert i faglig samarbeid om å utvikle disse metodene og å regne på globale og regionale temperatureffekter av diverse problemstillinger.

Noen av mine forskningsinteresser i stikkordsform: Vektfaktorer (emission metrics) (GWP/GTP/RTP), klimaeffekter av transportsektoren, klimaeffekten av reisevaner, utslipp av drivhusgasser og partikler, livsløpsanalyse (LCA)

Prosjekter

  • ACCRI CIC-MOD ​Formålet med prosjektet ACCRI CIC-MOD er å studere hvordan utslipp fra luftfart i ulike regioner påvirker atmosfæren og klima på regional og global skala. 
  • Ageing and social reforms in China Ageing population and social reforms in China: Consequences for economic growth, global climate and health. Co-operation with Fudan University, Shanghai. External finance from Research Council of Norway
  • Nordic Green to scale Report commissioned by Nordic Council of Ministers
  • Bio4Clim Comparative climate impact assessment of the forest based bio-economies of Norway, Sweden and Finland
  • Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge CICERO og Vestlandsforskning har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å skrive en rapport som sammenfatter ny kunnskap om konsekvenser av klimaendringer for Norge frem til 2100.

Publikasjoner og formidling ved CICERO

Gå til: Tidsskriftspublikasjon Del av bok/rapport Konferansebidrag og faglig presentasjon

Tidsskriftspublikasjon

2018

2017

2016

2015

  • Andreas Stohl, Borgar Aamaas, M Amann, LH Baker, N Bellouin, Terje K. Berntsen, O Boucher, R Cherian, W Collins, N Daskalakis, Maria Dusinska, Sabine Eckhardt, Jan S. Fuglestvedt, Mikael Harju, C Heyes, Øivind Hodnebrog, J Hao, U Im, M Kanakidou, Z Klimont, K Kupiainen, KS Law, Marianne Tronstad Lund, R Maas, CR MacIntosh, Gunnar Myhre, S Myriokefalitakis, Dirk Jan Leo Oliviè, J Quaas, B Quennehen, JC Raut, ST Rumbold, Bjørn Hallvard Samset, M Schulz, Øyvind Seland, Keith P. Shine, Ragnhild Bieltvedt Skeie, Shuxiao Wang, Karl Espen Yttri, T Zhu, 2015 Evaluating the climate and air quality impacts of short-lived pollutants Atmospheric Chemistry and Physics, Copernicus, EN

2013

2011

Del av bok/rapport

2014

Konferansebidrag og faglig presentasjon

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2009

Utvalgte nettsaker

  • Å reise er å leve Vår personlege klimarekneskap for transport vert dominert av to køyretøy, fly og bil. Dei lange reisene står for 70 prosent av temperaturauken.
  • Ekstremt normalt Ekstremvêr er per definisjon ekstremt. Konsekvensane er store. Å forstå korleis klimaendringar vil påverke vêr, krev brei kunnskap og kompetanse.
  • Norwegians klimaprofil Norwegian hevdar at flyreiser er like miljøvennlege som togreiser i Noreg. Det stemmer ikkje.
  • Lynande godt alternativ? I januar vart forslag for lyntog presentert med brask og bram, mens interessa var mindre då planar for InterCity kom i februar. Kor klimavennlege desse alternativa framstår, avheng av val som blir tatt ved utrekningane.
  • Å måle global oppvarming Om vi skal kunne sjå på effekten av framtidige utslepp, må vi kunne samanlikne gassar og partiklar som har ulike levetider i atmosfæren. Dessverre finst det ikkje ei samlande måleining som gjev den fulle og heile sanninga.
  • Fjellbønder med oske i ermet I gamle dagar spreidde bønder i fjellbygdene oske og jord over snøen om våren for å få fortgang i våronna. Dette kunne vere avgjerande for om ein skulle få korn i hus om hausten eller ikkje.
  • Skitten straum i stikkontakten I dag kan du kjøpe garanti på opphavet til straumen du brukar. Denne lite brukte ordninga kan sikre norske forbrukarar rein straum på papiret. Dette kompliserer utsleppsutrekningar.
  • Du grøne, gnistrande I fjor rulla dei første elbilane av typen Tesla Model S inn i landet. Les kva som skjedde då klimaforskaren som aldri har hatt bil, fekk broren sitt glis på 416 hestekrefter mellom hendene.
  • Kuleramma avslører politikken Det er drygt sju år att til 2020. Kor sannsynleg er det at dei ambisiøse kuttlovnadane oppfyllest innan då, med dei tiltaka som skisserest i klimameldinga?
  • Mer metan, mer oppvarming Den dominerende klimagassen fra landbruket er utslipp av metan fra drøvtyggerne sau og storfe. Færre dyr vil bety lavere utslipp, effektiv nedbremsing av global oppvarming samt gjøre oss mindre avhengige av negative utslipp i framtiden.