Statsbudsjettet 2025: Norge når ikke de nasjonale klimamålene

CICERO-forskere har gått gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Til tross for at budsjettet framhever at «regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk», er forskerne kritiske til de faktiske klimaprioriteringene i budsjettet.

 – Regjeringens mål om 55 prosent nasjonale utslippskutt i 2030 begraves i praksis, - av regjeringen selv. Grønn bok viser at Norge vil være avhengig av fleksibilitet gjennom EUs klimaregelverk for å få klimaforpliktelsene vi har i EU til å gå opp, sier seniorforsker Erlend Hermansen.

CICERO-direktør Kristin Halvorsen mener Norges omstilling går for sakte:

– Vi når ikke ambisjonene om nasjonale utslippskutt. En veldig stor andel av reduksjonen i norske utslipp handler om innbaking av mer biodrivstoff. Det kan ikke være en global strategi, dette redder oss ikke på veien mot et lavutslippssamfunn i 2050. Norges omstilling går for sakte. Om regjeringen ikke kommer med en ny strategi, så har ikke de nasjonale omstillingsmålene noen troverdighet. Det må en helt annen innsats til for å få til nasjonale reduksjoner i klimautslipp enn det som ligger i dette statsbudsjettet. Det er viktig at alle tiltak er konsistente med målet om at Norge skal kutte 90-95 prosent klimautslipp sammenliknet med 1990, sier Kristin Halvorsen.

Forsker Mikkel Vindegg mener statsbudsjettet mangler en langsiktig klimastrategi:

– Den kombinerte effekten av økt bruk av EUs fleksible mekanismer, altså kvoter, og planlagt økt bruk av biodrivstoff gir et samlet bilde av et Norge som planlegger for å gjøre nytte av andre lands ressurser for å nå våre mål i stedet for en mer langsiktig strategi for å redusere innenlands utslipp. Bruk av både kvoter og biodrivstoff er kortsiktige tiltak som ikke vil være relevant for å nå 2050-målene, sier Vindegg.

– Fordelen ved å bruke mer av EUs fleksible mekanismer og samarbeidsmekanismene i Parisavtalen er at sjansen for å nå målet kan økes stedet for at målet kan glippe, sier seniorforsker Asbjørn Torvanger.

–  Regjeringen sier selv i Grønn bok at «Det er risiko for at produksjonen av biodrivstoffet som Norge bruker, bidrar til avskoging, naturtap og økning i både klimagassutslipp og matvarepriser» og at «Bruk av biodrivstoff er et av de dyreste klimatiltakene i Norge», påpeker seniorrådgiver Ragnhild Børke.

Investerer mye mer i petroleum

Petroleumsinvesteringene er rekordhøye. Statsbudsjettet anslår at de vil øke med 11,0 prosent i år, for så å falle med 1,0 prosent neste år.  Det er det høyeste nivået siden 2013-2014.

– Regjeringen har holdt et høyt investeringsnivå i petroleum hele veien, der andre har brukt tiden til å investere i fornybare løsninger. Det har forsinket den grønne omstillingen i Norge, sier direktør Kristin Halvorsen. 

CO₂-avgiften økes

–  Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å fortsette opptrappingen av CO₂-avgiften. Det er positivt og bidrar til forutsigbarhet og troverdighet i klimapolitikken. Men når de samtidig reduserer veibruksavgiftene, så fjerner det utslippseffekten som økningen av co₂-avgiften ville hatt på veitrafikken. Det er ikke et målrettet tiltak som hjelper de med dårligst økonomi mest, påpeker forskningsleder Steffen Kallbekken.

Han får støtte av forsker Nora Ytreberg: – CO₂-avgiften er virkemiddelet med sikrest klimaeffekt. En viktig del av klimaeffekten av CO₂-avgiften er effekten på veitransport. Når økningen i avgiften kompenseres med en reduksjon i veibruksavgiftene vil CO₂-avgiften svekkes betydelig. Det betyr at resten av klimapolitikken vil måtte styrkes for å målene skal nås, sier Ytreberg.

Halvparten av nødvendig tempo

Regjeringen anslår i statsbudsjettet om lag 26 prosent nedgang i klimautslipp sammenliknet med 1990.

 – Utslippene går jo ned, men med halvparten av tempoet som kreves for å nå 55 prosent reduksjon i 2030. Dette statsbudsjettet bringer lite nytt og er mest en gjennomføring av tidligere vedtak og målsetninger. De anslår en utslippsnedgang fra transport, men det skal skje ved hjelp av biodrivstoff i betydelig grad. Det store dilemmaet er om biodrivstoff er tilgjengelig, og det er diskutabelt hvor stor den globale klimaeffekten er, sier forsker Borgar Aamaas.

Energieffektivisering

Det øremerkes 587 millioner kroner til Enova i støtte til kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene. 

- Dette er en veldig viktig endring fra dagens ordning, der Enova kun gir støtte til såkalte «umodne» teknologier og tiltak. Forslaget åpner for at Enova skal kunne gi støtte til kjente og modne tiltak. Dette vil forhåpentligvis føre til at gode, velprøvde og kostnadseffektive løsninger kan bli tilgjengelige for enda flere, sier forsker Marie Byskov Lindberg.

- Det er også kjærkomment at husbankens tilskuddsordning styrkes for kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Ved å investere i energieffektiviseringstiltak for denne typen bygg, vil det også bidra til å lette kommunenes strømkostnader.

- Sammenlignet med støtten til flytende havmøller på 35 mrd. kr. er støtten til energieffektivisering moderat, selv om energieffektiviseringen sannsynligvis vil gi et sikrere og billigere energi- og klima-resultat og med mindre naturinngrep, sier seniorforsker Asbjørn Torvanger.

Industrien

Regjeringen innfører et tak på 7 mrd. kr årlig på co₂ kompensasjons ordningen og et krav om at 40% av midlene benyttes til klima- og energitiltak i de aktuelle bedriftene. Dette er et kompromiss mellom konkurransehensyn og klimahensyn, men vil sikre en bedre klimaeffekt av denne ordningen, sier seniorforsker Asbjørn Torvanger.

For lite til natur

Regjeringen har varslet en historisk satsing på naturen, men den nye handlingsplanen for naturmangfold (Meldt. St. 35 2023-2024) fikk en lunken mottagelse. I Statsbudsjettet bevilges blant annet 30 millioner kr til restaurering.

– En styrking av arbeidet med restaurering av norsk natur er viktig, men 30 millioner kroner monner lite. Til sammenligning har forsikringsbransjen i Norge de siste 10 årene utbetalt 30,3 milliarder kroner for skader etter ekstreme vær- eller naturhendelser. En investering i robuste økosystemer, som for eksempel myrer, elver med kantvegetasjon og gammel skog, er en billig investering for å bremse negative konsekvenser av ekstremvær og for opptak og lagring av karbon i naturen, sier avdelingsdirektør Kristin Thorsrud Teien.  

Det skal opprettes en senterordning for natur under Forskningsrådet for å styrke forskningen på feltet.

– Denne satsingen burde vært prioritert med friske midler og senteret bør finansiert av alle sektorer som påvirker natur, i tråd med sektoransvaret for forskningsfinansiering, sier avdelingsdirektør Kristin Thorsrud Teien.