Klimamodeller

The HYway project contributes to the understanding of the climate and environmental risks and co-benefits of a hydrogen economy and aims to advise policymakers and industry on options for addressing those risks.

The EU funded project EYE-CLIMA aims to improve estimates of emissions and removals of the most important greenhouse gases, namely, co₂, methane, N2O and six F-gases, as well as the aerosol black carbon.

Arktisk-boreale områder varmes opp mye raskere enn det globale gjennomsnittet. Arktisk-boreale økosystemer er til sammen de største reservoarene av terrestrisk karbon og har lange snødekte sesonger. Prosesser involvert i disse økosystemene har stor betydning for klimaet.

Den nyeste IPCC-rapporten, publisert i august 2021, knyttet økning i ekstremvær til menneskelig aktivitet. I enkelte områder og sesonger er det spesielt stor usikkerhet i fremtidige nedbørsmengder fra klimamodellberegninger. Dette inkluderer fremtidige sommernedbørsmengder i nordlige Europa, hvor enkelte modeller gir en betydelig nedgang i nedbør og andre modeller gir en økning. Nedbørsendringene vil også påvirke sannsynligheten for mer tørke. Fremtidig økning i nedbørsmengde i Arktis vil ha betydning for ekstremnedbørsmengder av ulik varighet. Også i dette området er det store forskjeller i klimamodellberegninger.

Hvilken rolle spiller støvpartikler fra jordsmonn i klimasystemet? Og kan denne rollen bli viktigere fremover dersom menneskelige aktiviteter og klimaendringer fører til store endringer av landjorda? Dette er hovedspørsmålene som skal besvares gjennom prosjektet ARIDITY.

Menneskeskapte utslipp av små, svevende partikler - kalt aerosoler - har en sterk påvirkning på klimaet. Gjennom nyere historie har de motvirket noe av oppvarmingen fra utslipp av drivhusgasser, og i dag regner vi med at aerosolene kjøler jordens overflate med opp til en halv grad Celsius. I tillegg påvirker de regnmønstre, monsunene i Afrika og Asia, og hvor variabelt været er.

I EPIC forsker vi på om små partikler i luftforurensning endrer ekstremnedbøren. Målet med prosjektet er å bedre forståelsen av hva som styrer dagens ekstremnedbør og kunne si mer om hvordan kraftig nedbør kommer til å se ut i fremtiden.

EU-prosjektet CRiceS skal kartlegge rollen til polar havis og snø i det globale klimasystemet.

Overshooting the Paris Agreement 1.5°C temperature thresholds is a distinct possibility, but what does such temperature overshoots imply for the planning and design of adaptation action? The PROVIDE project will deliver information on overshoot scenarios and expected impacts and their reversibility, covering both sectors and geographical regions. The information will directly feed into adaptation action. 

The ESM2025 EU-funded research project aims to build a new generation of Earth system models better fitted to support the development of mitigation and adaptation strategies in line with the Paris Agreement.