CN-coESM - Permafrost, wildfire, climate change processes, interactions, and feedbacks: co-development of Earth System Models between China and Norway

Arktisk-boreale områder varmes opp mye raskere enn det globale gjennomsnittet. Arktisk-boreale økosystemer er til sammen de største reservoarene av terrestrisk karbon og har lange snødekte sesonger. Prosesser involvert i disse økosystemene har stor betydning for klimaet.

Bilde mangler beskrivelse

Permafrost, skogbrann og et klima i endring. Illustrasjon: Dall-E.

Prosjektfakta

Start og sluttdato
1.1.2022 - 31.12.2025
Finansiering
Norges forskningsråd

Estimert global oppvarming forventes å akselerere tiningen av permafrost og øke skogbranner i arktiske-boreale økosystemer. Nyere studier argumenterer sterkt for at det å ikke representere noen av de viktigste arktisk-boreale økosystemprosessene bør føre til stor usikkerhet i fremtidige klimaprognoser. Ikke desto mindre gjenstår viktige kunnskapshull, hovedsakelig fordi potensialet for ytterligere tilbakekoblinger og interaksjoner på tvers av brå tining av permafrost, skogbranner og klimasystemer ikke er vanlig vurdert. Videre er disse prosessene vanligvis ikke inkludert i jordsystemmodeller, noe som gjør det vanskelig å systematisk kvantifisere interaksjoner og tilbakekoblinger i klimasystemet. Derfor er det et presserende behov for å investere i utvikling av jordsystemmodeller for å bedre representere arktisk-boreale økosystemprosesser og koblingen av disse prosessene til atmosfæren.

Vi tar sikte på å fremme vår forståelse av interaksjoner og tilbakemeldingssykluser mellom sentrale arktisk-boreale økosystemprosesser og klimasystemet. Vi skal undersøke effekten av 1) utslippsdrevet klimatilbakekobling og 2) fysisk drevet tilbakekobling fra albedo knyttet til plutselig tining av permafrost og skogbranner. Vi skal nå dette målet ved å samarbeide om å forbedre jordsystemmodeller som utvikles og vedlikeholdes i Kina og Norge. Disse modellprosessutviklingene er ofte underprioritert fra hovedmodellutviklingsarbeidet. Når de støttes, kan imidlertid disse forbedringene gi store synergier med andre store modellutviklinger, noe som vil være svært nyttig for å tette kunnskapsgapet i klimasystemet.