Marianne Aasen

CICERO er med i alle de tre nye nasjonale forskningssentrene for transport som 19. juni fikk tildelt til sammen 192 millioner kroner av Regjeringen. Gjennom sentrene skal CICERO bidra med kunnskap for å få ned utslippene fra transportsektoren i Norge og gjøre transportsystemet mer robust i møte med klimaendringer og ekstremvær.

Hvordan er utviklingen i nordmenns oppfatninger om klimaendringer? Er vi mer fornektende enn folk i andre land? Hva kan ulike datakilder egentlig si oss? Hvordan er utviklingen i oppfatninger om vindkraft sammenlignet med andre land?

Funn fra forskningsprosjektet Flexeffect viser at det er store transaksjonskostnader for forbrukere knyttet til å endre forbruket slik det er tenkt fra myndighetenes side, og det er en forutsetning at husholdningene har riktig type kunnskap, tid, arbeid, interesse og økonomiske ressurser for å få til endring av vaner og investering i teknologi som hjelpemiddel. Prosessen med å innføre den nye nettleien hatt svak representasjon av forbrukerhensyn og forskjellige forbrukergrupper.

Spennet er stort mellom by og bygd og ulike velgergrupper. CICEROs årlige klimaundersøkelse viser oss tendensene før høstens valg.

Luftfartssektoren spiller en viktig rolle i transportsystemet. Men hvor store er utslippene egentlig og hvem er det som flyr mest?  

Vindkraft og eksport av strøm er kontroversielle temaer. Å forstå hva som gjør det omstridt kan bidra til bedre regelverk, og løsninger som flere kan akseptere.

Økte kjøttpriser, bompenger og co₂-avgift. Det er noen av de klimapolitiske tiltakene som høster mest motstand hos folket. CICERO-forskning går under huden på hva folket aksepterer minst og mest.

Krigen i Ukraina har utløst et stort engasjement for ren energi, samtidig er kapial og materialer i ferd med å bli mangelvare. - Alt i alt så tror jeg denne krigen vil bremse overgangen til fornybarsamfunnet, sier CICERO-forsker. 

På fredag 24. mai streiker ungdom over hele verden igjen for klimaet. De krever politisk handling for å begrense klimakrisen. Men er det sannsynlig at innsatsen deres vil gjøre en forskjell? Vi vet foreløpig lite om effektene av #FridaysForFuture-mobiliseringen, men annen relevant forskning om ungdom og sosiale bevegelser viser at den kan bli betydelig for klimaomstillingen. Vi vil peke på fire grunner.

Prosjektet ACT har som ett av flere mål å etablere en forskningsbasert tidsseriedatabase over nordmenns oppfatninger, holdninger, normer og adferd som er relevante for omstillingen til et lavutslippssamfunn (CICEROs klimaundersøkelse).

Folk flest er ikke lenger i tvil: Klimaendringer skjer. Dette gir rom for å diskutere handling og politiske løsninger, ifølge forskerne bak en ny undersøkelse om våre holdninger til klima. Unge mellom 18-29 år er mest bekymret.

Har vi et personlig ansvar, er det politikernes ansvar eller kan teknologi løse problemet? Spørsmålene har kommet opp igjen med ny styrke etter at FNs klimapanel nylig la fram sin siste rapport.